Redigerer Litosfære (avsnitt)

== Kontinental- og oseanisk litosfære ==

[[Fil:Plates tect2 en.svg|thumb|right|De tektoniske platene som er en del av jordens litosfære.]]

Oppdelingen av jordens ytre lag i litosfære og astenosfære må ikke forveksles med den kjemiske fordelingen av jordens ytre del i mantel og jordskorpe. Hele jordskorpen er en del av litosfæren, men litosfæren rommer generelt sett mer mantel enn jordskorpe.

Det finnes to typer litosfærer:
* Oseanisk litosfære, som er forbundet med oseanisk jordskorpe
* Kontinental litosfære, som er forbundet med kontinental jordskorpe

Den oseaniske litosfæren er typisk 50&ndash;100&nbsp;km tykk (men under den midt-oseaniske rygg er den ikke noe tykkere enn den oseaniske jordskorpen), mens den kontinentale litosfæren er rundt 150&nbsp;km i tykkelse, og består av rundt 50&nbsp;km med jordskorpe og 100&nbsp;km eller mer av den øverste mantelen. Oseanisk litosfære består i hovedsak av [[mafisk]] skorpe og [[ultramafisk]] mantel, og har høyere tetthet enn den kontinentale litosfæren, der mantelen i hovedsak er forbundet med en skorpe av [[felsisk]]e bergarter. Skorpen skiller seg fra den øvre mantelen gjennom endringen i den kjemiske sammensetningen som skjer i [[moho diskontinuitetsflate]]n. Den oseaniske skorpen tykner over tid og beveger seg bort fra den midt-oseaniske rygg. Denne fortykningen skjer gjennom «ledende kjøling» <!-- Conductive cooling – Har ikke noen god oversettelse for denne -->, som omgjør varm astenosfære til litosfærisk mantel, og forårsaker fortykningen av litosfæren over tid. Oseanisk litosfære har en lavere tetthet enn astenosfæren i noen få titalls millioner år, men tettheten i litosfæren blir etter hvert høyere enn for astenosfæren. Gravitasjonsustabiliteten til moden oseanisk litosfære har den effekten ved [[subduksjonssone]]n at den oseaniske litosfæren alltid synker ned under den dominerende litosfæren, som kan være både oseanisk og kontinental. Ny oseanisk litosfære blir stadig skapt ved midt-oseaniske rygger, og blir resirkulert tilbake til mantelen ved subduksjonssonene. Som et resultat av dette er oseanisk litosfære mye yngre enn kontinental litosfære. Den eldste oseaniske litosfæren er rundt 170 million år gammel, mens deler av den kontinentale litosfæren er flere milliarder år gammel. 

En annen karakteristisk egenskap ved litosfæren er dens flyteegenskaper. Under innflytelsen av lavintensitets-, langtidsspenningen som driver platetektoniske bevegelser, reagerer litosfæren i all vesentlighet som et rigid skall, og på det viset omformes den hovedsakelig gjennom skjørhetsbrudd. Til motsetning så omformes astenosfæren gjennom varmepåvirkning og tilpasser seg til spenninger ved hjelp av [[Plastisitet|plastisk]] deformasjon.

Geofysikere kan studere den subkontinentale mantelens karakter ved å undersøke [[Xenolitt|mantelxenolitt]] som har blitt brakt opp i [[kimberlitt]] og andre vulkanske lederør<!-- Volcanic pipes -->.