Redigerer Litauisk (avsnitt)

== Litauisk sammenliknet med dagens indoeuropeiske språkgrener ==

Dagens indoeuropeiske språk inndeles i 10 grener, disse er :

{| class="wikitable"
|-
| 1 || [[Baltiske språk|baltisk]]
|-
| 2 || [[slaviske språk|slavisk]]
|-
| 3 || [[Germanske språk|germansk]]
|-
| 4 || [[Romanske språk|romansk]]
|-
| 5 || [[Keltiske språk|keltisk]]
|-
| 6 || [[Gresk|gresk]]
|-
| 7 || [[Armensk|armensk]]
|-
| 8 || [[Albansk|albansk]]
|-
| 9 || [[Iranske språk|iransk]]
|-
| 10 || [[Indoariske språk|indisk]]
|}

'''Den baltiske språkgrenen''' består av litauisk og latvisk, og er den mest arkaiske grenen av alle de 10 språkgrenene. 
* Begge baltiske språk har bevart 7 kasus, men bare litauisk har bevart substantivendelsene -AS, -ES, -IS, -OS, -US og -YS i grunnformen nominativ.
* Latvisk har kun bevart substantivendelsene -S, -AS, -IS, -US i grunnformen nominativ, mens endelsene -AS, -ES, -IS, -OS og -US opptrer i bøyd form i andre kasus.
* Baltiske språk er fortsatt av syntetisk språktype.

'''Den slaviske språkgrenen''' er den nest arkaiske grenen etter den baltiske grenen. 
* De fleste slaviske språk har bevart 6 - 7 kasus, men har mistet substantivendelsene -AS, -ES, -IS, -OS, -US og -YS i grunnformen nominativ.
* Slaviske språk (bortsett fra bulgarsk og makedonsk) er fortsatt av syntetisk språktype.
* Bulgarsk og makedonsk er blitt analytiske språk, og har bevart 4 - 5 kasus. 

Baltiske og slaviske språk er syntetiske språk, det vil si at de bruker kasus med bøyningsendelser og til en viss grad fri ordstilling. 
Det motsatte av en syntetisk språktype er en analytisk språktype. Analytiske språk bruker preposisjoner, artikler og fastere ordstilling, og i noe mindre grad kasusendelser. De to slaviske språkene bulgarsk og makedonsk er blitt analytiske. 

'''Armensk''' har bevart 7 kasus, og har kun i noen få substantiv og egennavn bevart endelsene -AS, -ES, -IS, -OS og -YS, men har ikke grammatisk kjønn i substantivene. 
* Armensk er syntetisk, men har noen analytiske trekk. Syntetiske verbformer er for det meste erstattet av analytiske verbkonstruksjoner med hjelpeverb. 
* Ordstillinga er normalt S-V-O, men delvis fleksibel. 

'''Gresk''' har bevart 4 - 5 kasus, og har i entall bevart substantivendelsene -AS, -IS (genitiv hunkjønn) og -OS. I flertall er endelsene -ES, -IS og -OUS bevart.
* Gresk er et overveiende syntetisk bøyningsspråk, men med klar tendens til å være en analytisk språktype.

'''Germanske språk''' har bevart 4 - 5 kasus, men har mistet substantivendelsene -AS, -ES, -IS, -OS, -US og -YS i grunnformen nominativ.  
* Germanske språk er blitt analytiske språk. 
* De germanske språkene som er mest arkaiske og som har beholdt kasussystemet levende, er islandsk, færøysk, tysk og luxemburgsk. 
* Noen norske og svenske dialekter har også beholdt kasusbøying, som for eksempel talemålene i Setesdal, Valdres, Nord-Møre og älvdalsk i Sverige. 
* Engelsk og nederlandsk har ikke kasus lenger, kun subjektsform og objektsform, men har overlevninger og spor av kasus i noen få faste uttrykk. 
* I standard bokmål og nynorsk opptrer 5 kasus bare i faste uttrykk og adverb :

{| class="wikitable plainrowheaders"
|+Kasusendelser i faste uttrykk på norsk
|-
!scope="row"| Nominativ
|
|-
!scope="row"| Akkusativ
| vid'''EN''' kjent, i vild'''EN''' sky, på lett'''EN''' fot
|-
!scope="row"| Genitiv
| til gård'''S''', til land'''S''', for '''MIN / DIN / HANS / HENNES''' skyld, på '''MINE''' vegne, av hjert'''ENS''' godhet. Nynorsk : dykk'''AR''', henn'''AR''', på hav'''SENS''' botn  
|-
!scope="row"| Dativ
| av gård'''E''', av dag'''E''', på tid'''E''', på ferd'''E''', i '''HENDE''', i liv'''E''', i søvn'''E''', av / til syn'''E''', ved lik'''E''', uten lik'''E''', det → for'''DI'''. Nynorsk : det → av '''DI'''
|-
!scope="row"| Lokativ
| Er blitt stedsadverb : utenrik'''S''', innenrik'''S''', hjem - hjemm'''E''', ut - ut'''E''', opp - opp'''E'''
|-
!scope="row"| Vokativ
| kjær'''E''' Kari ! Kjær'''E''' venner ! Folk'''ENS''' !  
|}

'''Albansk''' har bevart 5 - 6 kasus, men er blitt et analytisk språk. 

'''Keltiske språk''' har bevart 5 kasus i noen av språkene, men er blitt analytiske språk.
* Irsk og skotsk-gælisk har bevart 5 kasus.  
* Walisisk og bretonsk har mistet kasussystemet.
* På irsk brukes syntetiske verbformer i dialektene i sør, og antallet av analytiske verbformer blir større jo lenger nord i Irland man kommer. 
* Karakteristisk for det gammelirske språk er den vekslende verbalbetoningen, som mest av alt har medvirket til å gjøre det irske verbalsystemet til det mest flokete innenfor de indoeuropeiske språk. 

'''Romanske språk''' har for det meste mistet kasussystemet, og man finner bare rester av kasus i pronomener. 
* Alle romanske språk er blitt analytiske. Rumensk har til en viss grad bevart 5 kasus.

'''Iranske språk''' har mistet kasussystemet, og er for det meste blitt analytiske språk. 
* Et unntak er ossetisk i Kaukasus, som har 9 kasus. Man antar at 3 av dem er en arv fra indoeuropeisk, og at 6 av dem er innovasjoner som skyldes kontakt med andre språk i kaukasusområdet. 
* Et annet unntak er pashto i Afghanistan som har 4 kasus.

'''Indiske språk''' har mistet kasussystemet, og er blitt analytiske språk. 
* Bare sporadisk, i noen ord og uttrykk, finner man rester etter de mange kasus som sanskrit opprinnelig hadde.
* Kasussystemet er som regel redusert til subjektform, objektform, vokativ i tiltale og genitiv for å markere tilhørighet / eiendomsforhold. Lokativ brukes både som adverb og som kasus for sted / lokasjon.