Redigerer Listring (avsnitt)

== Listerbåten ==
Listerbåten ble populær både på Vestlandet og opp til [[Møre]] og i [[Nord-Norge]], og langs hele kysten ble det etter hvert bygd båter inspirert av listerbåten. Det hevdes at listerbåten fortrengte de store nordlandsbåtene nordpå. Dette må bero på en misforståelse. I femårsperioden 1871–1875, ble det bygget 27 listerbåter på Mo. Samtidig ble det bygget 7450 nordlandsbåter, hvorav 1700 var åttringer.  

Folkeopplyseren [[Eilert Sundt]] som observerte den nye båttypen førti år etter at de var bygd, forteller at båten var bredere og rundere enn hardangerbåten, men spissere mot stavnene enn østlandsbåtene. Den var bordet opp med få og brede bord som hardangerbåtene, mens kjøl og stavner var etter østlandsbåtenes skikk. Det er dessverre ikke fullgode tegninger av Listerbåten utover skisser som Sundt gjorde. Han omtalte den som en «krysning» mellom to eldre båttyper med en kapasitet på opp til 30 tønner i begynnelsen, deretter ble kapasiteten større som båten ble også gradvis forstørret. En annen observatør kom opp med mål over en listerbåt på 25-tønners drektighet i midten av 1800-tallet:

*Lengde mellom stevner 27 fot
*Største bredde 9 fot
*Dybde fra kjøl til esing 4 fot

Sundts opplysninger om Listerbåten tok også med den nye oppfinnelsen, ''skvettgangene'' som førte til mye motstand nordover i begynnelsen fordi ballaststeinene ikke kan trilles ut under kullseiling som på nordlandsbåtene. Den var ikke særlig anvendelig som redningsplanke. Båtene var bygget av furu på eikespant og hadde eik i kjøl og stevner. Båtbyggerne brukte trenagler som deres naboer i øst i stedet for å klinke sammen farkostene med jernsøm som del av den vestlandske båttradisjonen.

Den vanlige riggen på de åpne Listerbåtene var [[spriseil]] med [[fokk]], [[klyver]] og om regel [[toppseil]], men også [[gaffelseil]] som var mer alminnelig på de dekkede skøytene. Den hadde oftest et firkantet råtoppseil heist på en toppseilstang som kunne heises eller låres etter behov. Masten kunne legges ned for å ha roligere bevegelse under fisket i åpen sjø som under makrellfisket. Alle seilbåter med spriseil og gaffelseil har masten litt lengre forut på skroget.

Båtbyggerne bygget båt etter øyemål og skjønn slik at det stadig kom til forbedring etter hvert som tiden gikk, og det bidro sterkt til den nye båttypens popularitet hos både brukere og båtbyggere langs kysten. Dens egenskaper som en rask seiler og god sjøbåt ble meget viktig, men vant ikke fram østover mot de andre båttypene. Dens suksess kom vestover og mot nord der den ble kalt listring blant annet. Et stort antall varianter, noen av disse hadde lite felles med sine navnesøstre sydpå enn navnet, oppsto etter hvert som kunnskapen ble akseptert og bearbeidet av de ulike lokale båtbyggerne.

Et gjennombrudd i Nordlandet ble først mulig i 1880-årene fordi de tradisjonelle nordlandsbåtene som var blitt forstørret, ikke lenge var like lettrodde som før og vanskelig å vende som å krysse i motvind. Listerbåten, som dessuten var temmelig lettrodd, hadde [[sneiseil]] som rigging, og den ble langt overlegen i trangt farvann med motvind og strøm. Bedre egenskaper ved kryssing ble viktigere. Men på unnavindseiling var nordlandsbåtene overlegne.

Listerbåtene forekom både som åpne, dekkede og halvdekkede båter benyttet til line, snøre eller garnfiske langs hele kysten, og det varieres også i størrelse som drektighet. I [[1886]] ble seks båter bygget av Henrik Danielsen Lunde fra Lista. Den største var på 100 tønner i drektighet, en nordtrøndersk listring kan være på mellom 50 og 70 tønner. Den kunne være i størrelse fra 16 fot til 40 fot.