Redigerer
Lise Meitner
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Universitetsstudier == [[Fil:Lise Meitner12.jpg|miniatyr|Lise Meitner i 1906 da hun fikk sin doktorgrad.]] Høsten 1901 begynte hun å studere fagene [[fysikk]], [[matematikk]] og [[filosofi]] ved [[Universitetet i Wien]], og fulgte også forelesninger i andre fag.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Hun ble den andre kvinnen som oppnådde en doktorgrad i fysikk ved Universitetet i Wien i 1905. Hennes doktoravhandling var om [[varmeledning]] i en inhomogen medier.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /><ref name="Bartusiak">Bartusiak, Marcia (17. mars 1996): [http://www.washingtonpost.com/wp-srv/style/longterm/books/reviews/lisemeitner.htm «The Woman Behind the Bomb»], ''The Washington Post''.</ref> I fysikk kom [[Ludwig Boltzmann]] til å bety mye for henne.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /><ref>Meitner skal ha blitt inspirert av sin lærer, fysikeren [[Ludwig Boltzmann]], og hun omtalte hans forelesninger med entusiasme.</ref> Hun var kjent med at [[James Clerk Maxwell|Maxwell]] hadde utviklet en teori for elektrisk ledning i slike materialer. Ettersom elektrisk og termisk ledning er tett forbundet med hverandre, ville hun gjøre direkte målinger av [[varmeledningsevne]]n i inhomogene materialer som hun selv satte sammen og kjente egenskapene til. Gjennom disse eksperimentene fant hun god overensstemmelse med teorien til Maxwell, og arbeidet resulterte i at hun fikk sin [[doktorgrad]] tidlig i 1906. Meitner var likevel usikker på i hvilken retning hun skulle fortsette. Etter at hun mottok sin doktorgrad avslo hun et tilbud om en jobb i gasslampefabrikk. Fra [[Paul Ehrenfest]] fikk hun vite at det kunne være av betydning å verifisere [[John William Strutt|Lord Rayleigh]]s beregning av refleksjon av [[elektromagnetiske bølger]]. Dette fant hun ut av, og resultatet ble presentert i vitenskapsakademiet i Wien høsten 1906.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Dette var hennes første selvstendige, vitenskapelige arbeid.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Etter Boltzmanns død søkte hun råd hos [[Stefan Meyer (fysiker)|Stefan Meyer]], som tidligere hadde vært assistent for Boltzmann og hadde startet opp utforskning av egenskapene til [[radioaktiv]]e stoffer.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Dette fant hun interessant og gikk i gang med å studere egenskapene til [[alfapartikkel|α-stråling]]. På kort tid resulterte dette i to arbeider som hun fikk publisert. Oppmuntret skrev hun til [[Marie Curie]] om må få arbeide hos henne. Svaret var negativt. Men etter at [[Max Planck]] besøkte universitetet i forbindelse med at han prøvde å finne en etterfølger etter Boltzmann, forsto hun at hun kunne dra til [[Berlin]] hvor det var et større og mer aktivt miljø.<ref name="HedvigHedqvist33-45" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider som inneholder lenker som krever abonnement
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon