Redigerer Limnos (avsnitt)

== Mytologiske Lemnos ==
[[Fil:Rubens - Vulcano forjando los rayos de Júpiter.jpg|thumb|''[[Hefaistos]]'', maleri ved Peter Paul Rubens, 1636]]
For [[Antikkens Hellas|antikkens grekere]] var øya hellig for [[Hefaistos]], guden for metallarbeid, som — slik han forteller det selv i ''[[Iliaden]]''<ref>[[Homer]]: ''[[Iliaden]]'' I.590ff</ref> — ramlet ned på Limnos da [[Zevs]] kastet ham hodestups ut av gudenes bolig på [[Olympos|Olympen]]. Der ble han tatt vare på av [[sintiere|sintierne]] ([[Trakia|trakiske]] [[pirat]]er) i henhold til ''Iliaden'', eller av havnymfen [[Thetis]] ifølge [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]].<ref>Pseudo-Apollodorus: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' I:3.5</ref> og der med en trakisk [[Nymfe (mytologi)|nymfe]] ved navn [[Kabiro]] (en datter av [[Protevs]]) ble han far til en stamme kalt [[kabirere]]. Hellige innvielsesritualer dedikert til dem ble framført på øya.

Hefaistos' smelteverk, som var lokalisert på Limnos, foruten også navnet Aethaleia, peker til stedets vulkanske vesen. Det er sagt at ild tidvis sprutet fra Mosychlos, et av øyas fjell. Den antikke geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] viser til en liten øy kalt [[Khryse]] som lå utenfor kysten av Limnos og ble svelget av havet. All [[vulkan]]sk aktivitet er i dag død.

De tidligste innbyggerne av øya skal etter sigende ha vært en trakisk stamme som grekerne kalte for sintiere, fra gresk Σίντιες ''Sinteis'' («ødeleggende»), i betydningen «plyndrere», «pirater»,<ref>Også stavet Sinthi, Sintii, Synthi: Strabon oppgir varianter av deres navn, x.20.17, xii.3.2</ref> Det sies at navnet ''Lemnos'' ble benyttet av [[Hekataios]] i en trakisk tittel for gudinnen [[Kybele]]. Dyrkelsen av Kybele fulgte trakerne, og hadde spredt seg fra Anatolia fra svært langt tilbake i tid. Hypsipyle og Mirina (navn på en av deres fremste byer) er knyttet til [[Amasoner|amasonene]] som igjen er knyttet til asiatisk dyrkelse av Kybele.

I henhold til sammendrag fra ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheke]]'' (''Epitome'' I:9), da [[Dionysos]] fant [[Ariadne]] forlatt på øya [[Naxos (øy)|Naxos]], brakte henne over til Limnos hvor han gjorde henne gravid med Thoas, Staphylos, Oenopion, og Peparethos. Romeren [[Plinius den eldre]] skrev i sitt verk ''[[Naturalis Historia]]'' (xxxvi. 13) om en bemerkelsesverdig [[labyrint]] på Limnos, som dog ikke har blitt identifisert siden eller av andre.

Ifølge en [[Hellenisme|hellenistisk]] legende ble alle kvinnene forlatt av sine ektemenn til fordel for trakiske kvinner, og som [[hevn]] drepte de hver eneste mann på øya.<ref>Hvilket skulle tyde på at ektemennene ikke hadde forlatt hustruene uten grunn...</ref> Fra denne hendelsen, som antagelig forskrekket alle andre greske menn, ble uttrykket «lemnianske gjerninger» et fast uttrykk hos grekerne.<ref>Brewer, E. Cobham (1898): ''Dictionary of Phrase and Fable'', [http://www.bartleby.com/81/10102.html «Lemnian Deed» (A)]</ref> I henhold til [[Apollonios Rhodios]]' ''Argonautika'' gikk [[argonaut]]ene i land på øya hvor de bare fant kvinner, styrt av [[Hypsipyle]], datter av den gamle kongen [[Thoas]]. Fra argonautene og kvinnene på øya nedstammer et folk kalt [[minyere]]. Deres konge [[Euneos]], sønn av [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og Hypsipyle, sendte vin og forsyninger til [[akajere]] (det navnet som [[Homer]] brukte om grekerne) ved Troja. I henhold til senere greske historikere ble minyerne fordrevet av [[pelasgere]], et folk som skal ha kommet fra [[Attika]] i Hellas.

I en annen legende ble [[Filoktetes (mytologi)|Filoktetes]], sønn av [[Poias]] av Meliboea i [[Thessalia]], etterlatt på Limnos av grekerne underveis til [[Troja]]. På Limnos stelte han sin sårete fot i ti år, inntil [[Odyssevs]] og [[Neoptolemos]] overtalte ham til å følge dem til Troja. Ifølge [[Sofokles]] levde han ved fjellet Hermaeos. [[Aiskhylos]] hevder det var herfra nyheten om Trojas fall ble signalisert hjem til [[Argos]]. På Limnos ble sår etter slangebitt behandlet med en spesiell kur, nemlig ''terra sigillata'' (= segljord eller forseglet jord, tysk ''Heilerde'' og ''Siegelerde'') fremstilt av finkornet [[leire]] som finnes flere steder i Europa og også i [[Norden]]. [[Pedanius Dioskorides]] brukte «lemnisk jord» som legemiddel ved [[forgiftning]], bitt av giftige dyr, [[insekt]]stikk og [[dysenteri]]. Han løste opp leiren i vin og ga [[pasient]]en å drikke. I antikken var det naturlig at en person med et sår som ikke ville heles etter slangebitt, søkte behandling på Limnos.<ref>Annette Fröhlich: «Oldtidens lægemiddel», ''Skalk'' oktober 2020</ref> 

De historiske elementer bak disse tradisjonene er antagelig at den opprinnelige trakiske befolkningen gradvis kom i kontakt med grekerne etter hvert som gresk sjøfart begynte å forbinde de spredte øyene i [[Egeerhavet]]. Trakerne var teknologisk underlegne de greske sjøfolkene.