Redigerer Lily Weiser-Aall (avsnitt)

== Forholdet til nasjonalsosialismen ==
I 1928 giftet Lily Weiser-Aall seg med den langt eldre psykologiprofessoren Anathon Aall og flyttet til Norge. I årene som fulgte skrev hun enkelte mindre artikler om de germanske mannsforbundene, men det var en kollega av henne i Wien som skulle komme til å dominere og overta scenen. [[Otto Höfler]] publiserte sin ''Kultische Geheimbünde'' i 1934, og han bygde utvilsomt på Lily Weiser-Aalls avhandling. Men Höflers bok og hans omgang med kildene er på mange måter tendensiøs. Höfler fulgte ikke opp Weiser-Aalls tanker om kvinnelige innvielsesritualer, og han avviste blankt at det var noen forbindelse mellom [[Sjamanisme|sjamanistisk]] ekstase og berserkenes krigerske raseri. For Höfler var det den nordiske rases anlegg og særlige statsskapende evner som ble realisert i de kultiske, germanske mannsforbundene.

Det er skjellig grunn til å mistenke at Otto Höfler{{Tr}}, i motsetning til Lily Weiser-Aall, var inspirert av et høyst moderne «mannsforbund». Da Kultische Geheimbünde utkom, ble den raskt favorisert av [[Heinrich Himmler]], som i boken fant en vitenskapelig legitimering av sitt eget nygermanske, nyhedenske og ekstatiske «mannsforbund» i [[Schutzstaffel|SS]]. Höfler selv hadde vært medlem av [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] organisasjoner siden begynnelsen av 20-årene. På 30-tallet ble han en sentral medarbeider i Himmlers [[Ahnenerbe]] -organisasjon, og en flittig bidragsyter til Ahnenerbes tidsskrift, [[Germanien]].

Kritikken mot det bildet av det germanske jernaldersamfunnet som Höfler og for så vidt også Weiser-Aall hadde gitt, uteble imidlertid heller ikke fra nasjonalsosialistisk hold. Om Much-elevene fant støtte i SS-kretser og hos Ahnenerbe, var det «mytologistene» fra Wien som ble foretrukket av det konkurrerende miljøet rundt det såkalte [[Amt Rosenberg]]. Höflers «heroisk-demoniske dødekult» stemte dårlig overens med Rosenbergs oppfatning av germanersamfunnet som et bondekollektiv som praktiserte [[fruktbarhetskult]]. 

I 1930-årene forfattet Lily Weiser-Aall omkring 40 bidrag til ''Handwörterbuch des deutschen Aberglaubens'', hvorav særlig artikkelen om hekser og trolldom i folketradisjonen har hatt stor betydning senere. Hun utgav dessuten en bok om sammenhengen mellom kulturhistorie og psykologi, ''Volkskunde und Psychologie'' (1937). I 1933 fikk Weiser-Aall en av [[Universitetet i Oslo]]s medaljer, Kongens gullmedalje, for arbeidet ''Symbol og psykologisk grunnlag i religiøs opplevelse'' (trykt i Zeitschrift für Religionspsychologie året etter).

Ektemannen Anathon Aall døde i 1943, og Lily Weiser-Aall satt igjen med ansvaret for tre barn. Etter sigende for å sikre familien en viss inntekt lot hun seg i 1943 verve til arbeid for [[Ahnenerbe]], som hun hadde hatt en viss kontakt med like siden 1937. Arbeidet bestod stort sett i å oversette vitenskapelige tekster fra norsk til tysk. Men Lily Weiser-Aall var sterkt antinazistisk orientert. Hun hjalp jøder i fare og motsto presset til å samarbeide da hun ble forhørt av SS.<ref>Lily Weiser Aall – utdypning (Norsk biografisk leksikon). () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://nbl.snl.no/Lily_Weiser_Aall</ref>