Redigerer Lillehammer-saken (avsnitt)

== Arrestasjon og rettssak ==
To av Mossad-agentene ble arrestert neste dag, mens de brukte en fluktbil de tidligere hadde brukt, for å komme til lufthavnen.<ref name=":0" /> Etter deres arrestasjon ble deler av agentnettverket arrestert, og avslørende dokumenter og adresser til et nettverk av «trygge hus» ble funnet. ''[[Dagbladet]]'' avslørte få dager senere at den israelske ambassaden var involvert noe som førte til at [[Lars Korvalds regjering|Korvald-regjeringen]] utviste attache Yigal Eyal.<ref name=":0" /> Det var første gang et europeisk land utviste en israelsk diplomat.<ref>{{Kilde avis|tittel=Uttalelse fra UD i Israel bebudes|avis=[[Aftenposten]]|dato=1973-08-15|side=1 og 16}}</ref>

Av de muligens 15 Mossad-agentene som deltok (Michael Harari, Dan Ærbel, Ethel Marianne Gladnikoff, Abraham Gehmer alias Leslie Orbaum, [[Sylvia Rafael]] alias Patricia Lesley Roxburgh; Victor Zipstein alias Zwi Steinberg, Michael Dorf, Gustav Pistauer, Jean-Luc Sevenier, Jonathan Isaac Englesberg alias Jonathan Ingleby, «Tamara» alias «Tamar» alias «Marie», Rolf Baehr, Gerard Lafond, Raoul Cousin, Nora Heffner), ble seks pågrepet av norske myndigheter og fem dømt av [[Eidsivating lagmannsrett]] den 1. februar 1974; fire for delaktighet til drap. Zwi Steinberg ble frifunnet for drap, men dømt for andre forhold, og Dorf ble frifunnet for alle forhold. [[Mike Harari]], som var leder for aksjonen, klarte å flykte og er ikke blitt utlevert til Norge fra Israel.

Det er ikke klarlagt hvem som skjøt Bouchikhi, men det er på det rene at ingen av de domfelte var med på selve drapshandlingen eller var til stede på åstedet.

De fire som ble domfelt for drap anket til Høyesterett; alle fire over straffutmålingen; alle unntatt Ærbel også over lovanvendelsen. Påtalemyndigheten anket ikke, selv om straffene lå under aktors påstander og også under lovens minimumsstraffer.<ref name="mangeliv">Se Schjødt: ''Mange liv'' side 183. Lagmannsretten fant at de tiltaltes medvirkning til drapet kunne sies å ha vært av ringe betydning i forhold til hovedmennene. Straffeloven {{nowrap|§ 58}} får da anvendelse, slik at retten har adgang til å gå under den vanlige minimumsstraff for forsettlig drap.</ref>

Høyesterett forkastet ankene, men forlenget heller ikke straffene, noe Schjødt skriver han var bekymret for.<ref name="mangeliv"/> I kjennelsen uttales det: «De har handlet etter ordre og med oppgaver etter sine forutsetninger. Men det må på den annen side også gjøres aldeles klart at den norske stat ikke kan akseptere at slik virksomhet drives på norsk territorium. Ut fra dette syn må etter mitt skjønn lagmannsrettens straffutmålingsnivå anses som lempelig. Noen grunn til å senke det kan jeg ikke se.»<ref>[[Norsk Retstidende|Rt.]] 1974 s. 382. [https://rettspraksis.no/wiki/Rt-1974-382 Kjennelsen] hos rettspraksis.no.</ref>

=== De domfelte ===
* [[Ethel Marianne Gladnikoff]] 
*: Medvirkning til uaktsomt drap<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ansvaret for uaktsom medvirkning etter straffeloven|publikasjon=Kritisk juss|doi=10.18261/issn.2387-4546-2020-02-02|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2387-4546-2020-02-02|dato=2020-08-25|fornavn=Anders|etternavn=Løvlie|serie=2|språk=no|bind=46|sider=76–109|issn=0804-7375|besøksdato=2024-01-31|sitat=Lillehammer-saken inntatt i Rt. 1974 s. 382 kan tjene til illustrasjon. Saken gjaldt en likvidasjon som var planlagt over lang tid. Én av de tiltalte ble dømt for uaktsomt drap, ettersom hun ikke var fullt ut klar over aksjonens formål. Dersom aksjonen hadde blitt avverget på forsøksstadiet, ville det, uten aksept for ansvarsformen «uaktsom medvirkning til forsøk», vært utelukket med straff for denne personen.}}</ref> og ulovlig innsamling av opplysninger til fordel for fremmed stat, til en straff av fengsel i to år og seks måneder. Gladnikoff var ikke tilstede da drapet ble utført. Hun medvirket å samle inn opplysninger og forhindre at Bouchikhi unnslapp.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lovprinsippet i strafferetten: Noen refleksjoner|publikasjon=Jussens Venner|doi=10.18261/ISSN1504-3126-1983-10-01|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3126-1983-10-01|dato=desember 1983|fornavn=Helge|etternavn=Røstad|serie=10|språk=no|bind=18|sider=329–342|issn=0022-6971|besøksdato=2024-01-31|sitat=I Lillehajnmer-saken (Rt. 1974 s. 382) ble ett av gruppens medlemmer dømt for uaktsomt drap, selv om vedkommende ikke hadde vært med på den utøvende drapshandling. Vedkommende, gruppens svenske deltager, hadde ved sitt forhold ytet bidrag til fellesaksjonen – ved å skygge Bouchikhi, forhindre at han unnslapp slik at han ble tilgjengelig for dem som skulle ta livet av ham.}}</ref>
* [[Sylvia Rafael]] alias Patricia Lesley Roxburgh 
*: Medvirkning til forsettlig drap, ulovlig innsamling av opplysninger til fordel for fremmed stat og dokumentforfalskning, til en straff av fengsel i fem år og seks måneder.
* [[Abraham Gehmer]] alias Leslie Orbaum 
*: Medvirkning til forsettlig drap, ulovlig innsamling av opplysninger til fordel for fremmed stat og dokumentforfalskning, til en straff av fengsel i fem år og seks måneder.
* [[Dan Ærbel]]
*: Medvirkning til forsettlig drap og ulovlig innsamling av opplysninger til fordel for fremmed stat, til en straff av fengsel i fem år. 
* [[Zwi Steinberg]] (Zvika)
*: Frifunnet for drap, men domfelt for ulovlig innsamling av opplysninger til fordel for fremmed stat, til en straff av fengsel i ett år.