Redigerer Lilleborg (selskap) (avsnitt)

=== 1800-tallet ===

[[Fil:Lilleborg gammel bygning.jpg|thumb|Den tidligere administrasjonsbygningen fra 1916. Utvidet av ark. [[Magnus Poulsson]] i 1930.{{foto|A-S. Ofrim}}]]
Lilleborg-konsernet har sterk tilknytning til det industrielle miljøet som på 1800-tallet vokste fram langs [[Akerselva]] i [[Oslo]]. I siste halvdel av 1700-tallet var [[Jerusalems Papirmølle]] etablert i området – ved det som het «Vandfall No. 9». Mølla ble i 1812 kjøpt av [[Ludvig Mariboe]], som raskt avviklet driften og isteden etablerte en «klædesfabrik» med navnet Lilleborg. I 1829 kom atter nye eiere inn, [[Christian Boeck]], [[Peter Møller]] og [[Jakob Juell]]. De satset opp gjennom årene på en rekke ulike produkter, blant annet [[eddik]], [[stivelse]], [[beinmel]] og [[tapet]]er. I 1832 ble det bygd ei oljemølle, og 25. mars 1833 stod det en liten annonse i avisa ''[[Christiania Intelligentssedler]]'': «Vi tillade os at anbefale nedenstaaende Artikler fra Lilleborgs Fabrik: Linolie, Rapolie, raffineret Lampeolie ...» Og ettersom de oljerelaterte produktene viste seg å være forretningsmessig gunstige, har en valgt å regne denne marsdagen som etableringsdag for Lilleborg-konsernet.

Et sideprodukt av oljen var [[såpe]], og fra 1842 var «sæbesyderiet» etablert på Lilleborg. Samme år trakk Jakob Juell seg ut av bedriften, og ti år etter gjorde Boeck det samme. Dermed stod Peter Møller igjen som eneeier. Han utvidet anlegget flere ganger, fra 1856 med et, etter tidens målestokk, stort [[spinneri]]. Han igangsatte også oppaling av [[igle]]r til medisinsk bruk. Etter hvert valgte Møller imidlertid å konsentrere seg om det han i ettertida er mest kjent for, nemlig produksjon av medisin[[tran]]. I 1863 solgte han derfor Lilleborg til [[Peter Wessel Wind Kildal]], godseier og eier av et av byens store handelshus, P.W.W. Kildal & Co.

Kildal valgte etter ei tid å legge ned spinneriet og satse for fullt på oljer og såper. I tillegg fikk han i drift et nytt edikkbryggeri. Bedriften ble etter hvert landets største på sitt felt med opp mot 70 arbeidere. Kildal hadde et moderne syn på forretningsdrift på flere vis. Han var av de første som skjønte [[reklame]]ns betydning og satset stort på annonsering og reisende representanter, noe som skulle prege Lilleborgs virksomhet de neste hundre år. Lilleborg var også blant de første norske virksomhetene som satset på [[merkevare]]r, da de gikk over fra å selge såpe i løsvekt (stenger som butikkene skar stykker av) til å lage fabrikkferdige stykker med innpakningspapir og navn på. Også teknologisk var Kildal frampå. Blant annet gikk han i 1867 til anskaffelse av en [[dampmaskin]], som kunne sikre bedriften kraft i perioder når vannstanden i Akerselva var lav.

Kildal døde i 1882, og enka hans, Christine Kildal, overtok firmaet. Sønnene [[Birger Kildal|Birger]] og [[Christian Kildal|Christian]] fikk ansvaret for den daglige driften. Begge ble etter hvert opptatt med politikk og andre forretninger, og da det ble behov for ny kapital til utvidelser, valgte Kildal-familien i 1897 å skille ut Lilleborg Fabriker som et eget [[aksjeselskap]]. Ledere av det nye selskapet ble brødrene [[Ole Gotaas|Ole]] og [[Trygve Gotaas]], fettere av Kildal-brødrene.