Redigerer Lilla vackra Anna (avsnitt)

==Norsk tekst==
#Lille, vakre Anna om du vil høre meg med sjel og hjerte til,<br />jeg er øm og kjærlig, trofast snill og ærlig, liker godt å være gjev og gild.
#Minnes du vi lekte alle dar, brobro brille, gjemsel, mor og far.<br />Formet sne i handen, bygde hus i sanden, akk hvor lett og lystig livet var.
#Men den glade tiden snart forsvant, jeg fikk lære trøsking og du spant.<br />Du gikk vall i skogen og jeg sto bak plogen, kun i drømme var du her iblant.
#Men når julen bød oss opp til dans, og når sommeren sto i blomsterkrans<br />møttes vi ved flammen, lo og rødmet sammen, aldri noen større glede fanns.
#Så det varit her i mange år, aldri nånsin leges mine sår,<br />aldri er det roligt aldri rett fortroligt, om jeg ikke Anna treffe får.
#Hva jeg tenker eller hva jeg gjør, står meg samme glade jenta før,<br />ofte ja jeg drømmer at den trogne ømme Anna blir min brud før enn jeg dør.
#Kjærlek sådan uro kalles plär ingen vet just hva den skälmen er,<br />blott at han kan plage sette oss i lage som på en gang roar og förstör.
#Lille Anna snart går solen ned, under stjerners lys får mennesket fred.<br />Liksom blad i strømmen, som et glimt i drømmen haster mange mot et bedre sted.
#Snille Anna når Gud skapte deg tenkte han i nåde ned på meg,<br />jeg vil for deg stride, så fast ved min side,så skal alt bli lyst på livets vei.
#Men på reisen til den lyse sal gjennom jordens mørke sørgedal<br />ville skaparen ställa oss göra sälla gledjen i en trogen makas val.
#I en liten stue skal vi bo, ved et lite vann i fred og ro,<br />lære barna kjære, Gud og Kongen ære, det skal bli så trivelig kan du tro.
#Røde kinner, store øyne blå, vakre hender, nette føtter små,<br />myk og hvit om armen, rund og full i barmen, det skal bli noen ting å titte på.
#Sist vi følges ad til himmelen, der vi treffer mor og far igjen.<br />Vi blir atter unge, og vil atter sjunge: «Kjærlighet er livets beste venn.»