Redigerer
Likeretter
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Likeretter (Komponent) == «Likeretter» og «[[diode]]» er i stor grad synonyme, men ordet ''likeretter'' er mere orientert mot en praktisk komponent for kraftformål i sin betydning. «Diode» er betegnelsen i de teoretiske modellene, og ordet ''diode'' brukes helst for signalbehandling, altså for småsignaler. En likeretter kan i tillegg være en komponent som er sammensatt av flere dioder, som i en [[likeretterbro]]. For en mere detaljert fremstilling, se [[diode]]. Ordet '''Likeretter''' brukes utelukkende for noen spesielle typer; der ordet ''diode'' aldri kommer til anvendelse. Noen slike er: * Kvikksølvdamplikeretter, brukes for svært store spenninger og strømmer. I den varme katoden ligger en kvikksølvsjø og kvikksølvet fordampes og slår seg ned på anoden(e). Dampen leder elektronene. * Selenlikeretter – for midlere spenninger og strømmer; denne er stort sett gått helt ut av bruk. Den tåler rundt 15 til 50 V i sperreretningen og har en indre motstand på rundt 25-30 Ohm. For større spenninger kan flere likeretterelementer seriekoples. Den er oppbygd av aluminium- eller jernplater som har fått pådampet et selenbelegg. Selen er her en halvleder. Den har store tap på grunn av den høye indre motstanden og de selenbelagte platene er ofte store for effektiv luftkjøling. Platene fører også til en høy kapasitet mellom polene, noe som begrenser nytten ved høyere frekvenser. Platene fører spenning og kan ofte ikke isoleres skikkelig, slik at det kan oppstå berøringsfare. De utføres ofte som likeretterbroer med fire tilkoplinger. Noen likerettere kan ''styres'', det vil i praksis si at at de har en styreterminal i tillegg til anoden og katoden. Likeretteren leder ikke før den får tilført et styresignal (man sier at den ''tennes''), deretter leder den normalt inntil strømmen nærmer seg null. Slike komponenter kalles '''[[tyristor]]er'''. De tennes oftest én gang per periode og er grunnlaget for såkalte '''[[dimmer]]e''', små elektroniske apparater for styring av lysmengden fra en glødelampe. En slags tyristor som kan lede strøm i begge retninger kalles en [[triac]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon