Redigerer Ligurere (avsnitt)

== Moderne teorier om opphavet ==
Moderne forskere har fremmet ulike og avvikende teorier om ligurernes opprinnelse. Hva som mangler er [[DNA]]-undersøkelser.

På [[1800-tallet]] knyttet den franske historikeren [[Amédée Thierry]] dem til [[iberere]],<ref> Thierry, Amédée (1828): ''Histoire des Gaulois depuis les temps les plus reculés''.</ref> mens den tyske filologen [[Karl Müllenhoff]], som studiet av kildene til ''Ora maritima'' av den latinske poeten [[Avienus]] fra 300-tallet e.Kr. (som selv bygde på lån fra en eldre inneholde lån fra en eldre, fønikisk periplus),<ref> Postumius Rufius Festus (qui et) [[Avienius]], ''Ora maritima'', 129–133 (nel quale in modo oscuro indica i Liguri come abitanti a nord delle 'isole oestrymniche'; 205 (Liguri a nord della città di Ophiussa nella penisola iberica); 284–285 (il fiume Tartesso nascerebbe dalle 'paludi ligustine').</ref> hevdet at navnet «ligurere» refererte til ulike folk som bodde i vestlige Europa, inkludert keltere, men mente at de «virkelige» ligurere var en befolkning fra før den indoeuropeiske innvandringen fra [[neolittisk tid]].<ref> Müllenhoff, Karl Viktor (1870): [http://www.archive.org/details/deutschealtertu00mlgoog ''Deutsche Alterthurnskunde''], bind 1 av 5.</ref>

Arturo Issel, geolog og [[Paleontologi|paleontolog]] fra [[Genova]] på slutten av 1800-tallet, betraktet ligurerne som direkte etterkommere av [[Cro-Magnon-mennesket|Cro-Magnon-befolkningen]] som levde over hele Gallia fra [[Mesolitikum|den mesolittiske perioden]].<ref> Issel, Arturo (1892): ''Liguria geologica e preistorica'', Genova, bind II, s. 356–357.</ref>

Dominique-François-Louis Roget, baron de Belloguet, hevdet en «gallisk» opprinnelse for ligurerne.<ref>Belloguet, Dominique François Louis Roget de (1868): ''Ethnogénie gauloise, ou Mémoires critiques sur l'origine et la parenté des Cimmériens, des Cimbres, des Ombres, des Belges, des Ligures et des anciens Celtes. Troisiéme partie. Preuves intellectuelles. Le génie gaulois'', Paris.</ref> I løpet av jernalderen var språket, de fremste guddommene og håndverkskunsten (som ble avdekket i området Liguria), særlig [[torque]]r (halssmykker av metall) var lik de galliske naboene.<ref> Oneto, Gilberto (2002): ''Paesaggio e architettura delle regioni padano-alpine dalle origini alla fine del primo millennio'', Priuli e Verlucc, s. 34–36, 49.</ref>

Den franske historikeren Henri d'Arbois de Jubainville var tilhenger av en indoeuropeisk opprinnelse, og argumenterte for de første indoeuropeiske talerne i vestlige Europa var liguerne. Hans liguriske hypotese fant sin refleksjon mengden av samtidig filologisk arbeid. I hva som senere ble kalt for keltisk-ligurisk, ble de Jubainvilles teori ekspandert i andre utgave av hans innledende studie, og snart også støttet av arkeologi. Den ble assosiert med [[traktbegerkulturen]] i nordlige Europa som hadde ekspandert til også å dekke Sentral-Europa.<ref>McEvedy, Colin (1967): ''The Penguin Atlas of Ancient History'', ISBN 0-14-051151-2, s. 29ff.</ref> Lingvisten [[Julius Pokorny]] adopterte den keltisk-ligurisk-teorien som grunnlag for sin [[Illyrere|illyriske]] teori, og knyttet den til en oppstilling av lignende bevis fra østlige Europa (hovedsakelig [[Balkan]]), og deretter ble ligurere-illyrere knyttet til den forhistoriske [[urnemarkskulturen]].<ref>Henning, Andersen (2003): ''Language Contacts in Prehistory: Studies in Stratigraphy''. John Benjamins Publishing. s. 16–17.</ref>

En tradisjonell oppfatning er at ligurerne representerte den nordlige grenen av en meget gammel og annerledes etnisk-lingvistisk lag fra det urlatinske språket, i seg selv en gren av [[Italiske språk|uritaliske språk]] på [[Appenninerhalvøya|den italienske halvøya]]. Denne nordlige grenen er antatt å ha dekket et område som strakte seg fra Liguria til Sicilia (det [[Lugria|lugriske]]-[[Sikanere|sikanske]] lag).<ref>Sciarretta, Antonio (2010): ''Toponomastica d'Italia. Nomi di luoghi, storie di popoli antichi''. Milano: Mursia, ISBN 978-88-425-4017-5, s. 174–194.</ref>