Redigerer Lex superior (avsnitt)

==Særlig om «semi-konstitusjonelle» rettsregler==

Når en lov sier at den er «semi-konstitusjonell», er det god grunn til å stille spørsmål vedrørende gyldigheten av dette. Det er fordi Grunnloven ikke selv angir noen annet nivå i trinnhøydehierarkiet enn konstitusjonell trinnhøyde og formell trinnhøyde, i motsetning til eksempelvis Frankrike sin konstitusjon som uttrykkelig har et semi-konstitusjonelt begrep. «Semi-konstitusjonelle» rettsregler står også i et særlig spenningsforhold til prinsippet om lex posterior, som tilsier at når to rettsregler av lik trinnhøyde har et uforlikelig innhold er det nyere lovgivning som gjelder. Det er fordi Stortinget alltid kan ombestemme seg. Hvis det i fremtiden skulle bli vedtatt en formell lov som bryter med hele eller deler av innholdet i eksempelvis EØS-loven taler dermed gode grunner for at den nyere lovgivning gis anvendelse. Problemstillingen har ikke vært prøvd for domstolene, og er omtvistet i juridisk teori.  

Det sies gjerne at Lex superior-prinsippet har en ''formell'' og en ''materiell'' side. Den formelle siden av prinsippet retter seg mot [[Lovgivende makt|lovgiverne]]. Disse kan ikke vedta lover som er i strid med Grunnloven, eller forskrifter som er i strid med en lov. Den materielle siden retter seg mot rettsanvenderne (f.eks. [[dommer]]e). Disse må i sin anvendelse av retten sørge for å sette en regel til side dersom den kommer i strid med en regel av høyere rang.