Redigerer
Leros
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == === Antikken === Øya har vært bosatt siden [[neolittisk tid]] og det har blitt avdekket [[arkeologi]]ske levninger ved Partheni som er datert fra rundt 8000 og fram til 3000 f.Kr. De første kjente innbyggere var [[Karia|kariere]], [[lelegere]], [[fønikere]], og folk fra [[Kreta]]. Ved en senere tid fikk Leros innflytning av greske [[dorere]]. [[Homer]] nevnte at Leros og naboøyene deltok i [[Trojakrigen]]. [[Herodot]]os har fortalt at Leros utviklet nære handelsmessige, politiske og kulturelle bånd til byen [[Milet]]os. På 400-tallet f.Kr. hadde Leros en kulturell blomstring som blant annet grunnet den [[Satire|satiriske]] poeten [[Demodokos fra Leros|Demodokos]] og historikeren Ferekydes.<ref name="lerosisland">[http://www.lerosisland.com/history.html The History of Leros Island Greece Dodecanese]</ref> [[Thukydid]]es understreket særlig betydningen av bukter og havner på Leros under [[Peloponneserkrigen]] (431-404 f.Kr.) hvor Leros støttet [[demokrati]]ske [[Athen]]. Mot slutten av krigen havnet Leros under overherredømmet til [[Sparta]]. Øya hadde en kjent helligdom for gudinnen [[Artemis]].<ref>[http://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Leros «Leros»] i: ''Catholic Encyclopedia''. New York: Robert Appleton Company. 1913. Via WkiSource</ref> Leros fulgte skjebnen til resten av øyene i Dodekanesene i årene under [[Aleksander den store]] og [[Diadokene|hans etterfølgere]], de [[romersk]]e årene og den [[Østromerriket|bysantinske]] perioden. Etter at [[Romerriket]] ble delt i to deler på [[400-tallet]] e.Kr., ble Leros en del av [[Østromerriket|Det bysantinske riket]] På øya Farmaco øst for Leros, noen få km fra Didyma på den tyrkiske kysten, ble [[Julius Cæsar]] for en tid holdt fanget som gissel av lokale [[pirat]]er. === Bysantinsk og osmansk tid === [[Fil:Agmar 1.jpg|thumb|left|Kirken Agia Marina.]] I den bysantinske tiden ble øya underlagt ''theme'' (provinsen) [[Samos]]. I løpet av [[1200-tallet]] ble øya okkupert av [[republikken Genova]] og deretter av [[republikken Venezia]]. I [[1309]] erobret [[Malteserordenen|hospitallerordenen]], en [[korsfarer]]orden fra [[Jerusalem]], øya og befestet den. I 1505 beleiret den [[Det osmanske rike|osmanske]] admiralen Kemal Reis med tre [[galei]]er og 17 andre krigsskip festningen, men greide ikke å ta den. Angrepet ble gjentatt i [[1508]] med enda flere skip, men med samme negative resultat. En [[Legende|legendarisk]] fortelling hevder at øya ble berget av en eneste overlevde [[ridder]], knapt 18 år gammel. Han kledde opp kvinner og barn i rustningene til de døde forsvarerne og overbeviste således de angripende [[muslim]]ene om at garnisonen ved Leros fortsatt var sterk. Til sis, den 24. desember [[1522]], som følge av beleiringen av [[Rhodos]], ble det inngått en avtale mellom sultan [[Suleiman I den store|Suleiman I]] og stormesteren av hospitallerordenen, [[Philippe Villiers de L'Isle-Adam]]. Leros sammen med de andre besittelsene i Egeerhavet ble overgitt til osmanerne som kom til herske over øya i periode på 400 år, men unntak av korte avbrudd. [[File:Kastro.jpg|thumb|Utsyn over byen og festningen på Leros.]] I løpet av de osmanske tiden, hadde Leros et privilegert styre som omfattet delvis selvstyre ved at det ble betalt en særegen skatt for ikke å være muslimer. Under [[den greske selvstendighetskrigen]] i [[1821]] ble øya frigjort og ble en viktig base for å forsyne den greske flåten. Administrativt kom den inn under den midlertidige komiteen for de østlige Sporadene. Med Londonavtalen den 3. februar [[1830]] som bestemte grensene for den nyetablerte greske staten, ble de østlige Sporadene gitt tilbake til [[Det osmanske rike]], til stor bitterhet for befolkningen. === Den italienske perioden === [[File:Lakki.jpg|thumb|Promenaden i Lakki.]] I [[1912]], under den [[Den italiensk-tyrkiske krig|libyske krig]] mot [[Det osmanske rike]], tok [[Italia]] alle øyene i [[Dodekanesene]] (utenom [[Kastellorizo]] i øst). Den 12. mai 1912 ble øya tatt av den italienske marines skip «San Giorgio». De greske innbyggerne på øya erklærte selvstyre på øya under betegnelsen «Egeisk stat», med målet å bli gjenforent med Hellas. Disse planene ble lagt i grus ved utbruddet av [[den første verdenskrig]], og italienerne beholdt kontrollen av øya. Fra [[1916]] til [[1918]] brukte [[Storbritannia|britene]] øya som en militærhavn. I [[1919]] ble øya gitt tilbake til [[Hellas]] sammen med resten av Dodekanesene utenom [[Rhodos]], men etter det greske nederlaget i [[den gresk-tyrkiske krigen]] opphevet Italia avtalen. Som et resultat bekreftet [[Lausannetraktaten]] de italienske besittelsene av Leros og Dodekanesene. Det nye italienske [[fascist]]regimet forsøkte aktiv å gjøre Dodekanesene så italiensk som mulig ved å gjøre italiensk språk obligatorisk, fremmet at grekere burde skaffe seg italiensk statsborgerskap, og slo ned på greske institusjoner og kultur. På 1930-tallet bygget italienerne en italiensk modellby ''Portolago'', som er et av de beste eksemplene på såkalt rasjonalistisk arkitektur i [[betong]]. Senere skiftet grekerne navnet på byen til ''Lakki''. Under de 31 årene italienerne styrte øya, satte de i gang storstilte planer for å bygge ut og befeste øya ettersom dens strategiske posisjon og store naturlige havner gjorde den velegnet som marinebase. Befestningen og opprettelsen av marinebasen i Lakki sikret at italienerne hadde kontroll over et område av vital interesse for [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]. Den italienske fascistlederen [[Mussolini]] kalte Leros for «korridoren til Middelhavet». Han vurderte øya som en avgjørende base for italiensk dominans av den østlige delen av Egeerhavet og bygde faktisk en herskapsbolig for seg selv i byen Portolago. === Den andre verdenskrig === Fra [[1940]], da Italia gikk inn i [[andre verdenskrig]] som allierte av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]], måtte Leros tåle bombeangrep fra det [[Royal Air Force|britiske flyvåpen]]. Ettersom øya ga den beste ankerplassen for krigsskip var øya den som ble nest mest bombet under krigen (etter [[Kreta]]). Den 8. september 1943 da Italia ikke lenger ikke følge Tyskland signerte landet våpenstillstand og gikk med på de alliertes side. Etter Italias våpenstillstand gikk britene sammen med den greske hellige bataljon i land på Leros og de andre øyene i nærheten. Det førte til at tyske bombefly bombet øyene. Ved et av de største angrepene ble det greske flaggskipet «Dronning Olga» senket den 26. september 1943 sammen med «HMS Intrepid» mens de lå oppankeret i Portolago. Etter bortimot 50 dager med bombeangrep gikk tyskerne i land og okkuperte øyene i Operasjon Taifun mellom 12. og 16 november 1943. Øyegruppen forble tyskokkupert fram til krigens slutt i 1945. Tysklands kapitulasjon forble øya okkupert av Storbritannia fram til mars 1948 da Leros og resten av øyene til sist ble forent med Hellas.<ref name="lerosisland"/> Leros ble forent med Hellas rundt 700 år etter at bysantinsk styre var over. === Etterkrigstiden === I løpet av etterkrigstiden benyttet de greske regjeringene mange av bygningene i Leros for ulike grunner. I [[1951]] grunnla dronning [[Friederike av Hannover|Friederike]] den kongelige tekniske skole i Leros.<ref>{{Kilde www |url=http://www.leros.org.uk/history.html |tittel=Leros History |besøksdato=2013-05-05 |arkiv-dato=2013-06-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130603093303/http://www.leros.org.uk/history.html |url-status=død }}</ref> I løpet av tiden under [[Den greske militærjuntaen 1967–1974|greske militærdiktaturet]] ble øya også benyttet som et sted for indre forvisning av politiske motstandere.<ref>«Lakki is the largest of the four detention camps for men and women with Communist backgrounds who were arrested after the April 1967 military takeover.» «Political Prisoners in Greece Issue Plea». ''New York Times''. 3. januar 1970. s. 7.</ref> De gamle italienske brakkene ble benyttet som [[konsentrasjonsleir]]. I [[1989]] fikk Leros omfattende oppmerksom som resultat av en skandale som innebar underslag av økonomiske midler og mishandling av rundt 3000 psykiatriske pasienter på en institusjon på øya. Grep fra myndighetene førte til rask og betydelig bedring av forholdene. En rapport fra [[BBC]] i juni 2009 antydet at disse utbedringene har ikke hadde vedvart.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/8124976.stm «Greek mental care failures exposed»]. BBC News. 30. juni 2009.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon