Redigerer Lerchendal gård (avsnitt)

== Historie ==
Lerchendal ble [[Matrikulering|matrikulert]] som selvstendig bruk (gnr. 62, bnr. 6)<ref>Etter diverse delinger og utparselleringer gjennom årene, er dagens bruksnummer 400, ifølge [http://trondheim.kommune.no/karttildeg Trondheim kommunes eiendomskart ] {{Wayback|url=http://trondheim.kommune.no/karttildeg |date=20130922232746 }}</ref> i 1821. Før den tid var gården underlagt [[Elgeseter gård]].<ref name="Bratberg">Bratberg (2008)</ref> De som bodde på Lerchendal eide bygningene, men [[Bygsel|bygslet]] grunnen av Elgeseter.
Lerchendal lå opprinnelig i [[Strinda|Strinda kommune]], men ble innlemmet i Trondheim ved kommunesammenslåingen i 1964.<ref>[http://www.trondheim.no/content/92936113/Byutvidelser trondheim.no om endringer i kommunegrenser] {{Wayback|url=http://www.trondheim.no/content/92936113/Byutvidelser |date=20141101221428 }}</ref>
[[Fil:Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger 1777.jpg|thumb|upright|<small>Salgsannonsen i Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger, 9. mai 1777.</small><ref>Teksten lyder: «Det Jordstøkke imellem Gløshou og Nalo Bakkerne, som henhører under Elsætter, og hvilket jeg nogle Aar har haft i Bruug paa aarlig Afgift; derom kan med Landraattens Consence og især hvad Huusene angaar, om Afstaaelse accorderes med Lerche». «Gløshou»=Gløshaugen; «Nalo Bakkerne»=Nardobakkene. «Landraatten» er feilskrevet for Landdraatten, jordeieren.</ref>]]
I 1773, da Lerche bygslet eiendommen, sto den ennå oppført i tinglysningsdokumentene som [[husmann]]splass under ''Elsæter.''<ref name="Amundsen">Amundsen (1919)</ref> Lerche fikk satt opp bygninger på gården i perioden 1773–1775.<ref name="Amundsen" /> Hovedbygningen og sidebygningen som står på eiendommen i dag, er satt opp i Lerches tid, mens stabburet antagelig er noe yngre.<ref name="Gjone 376">Gjone (1967), s. 376</ref>

Lerchendal regnes som en lystgård, men mye tyder på at i hvert fall den første beboeren, Lerche, bodde fast på gården da bygningene var ferdig oppført. I 1775 averterte majorinde Ansig i Trondhjem en bygård til salgs og skrev i annonsen: «Gården beboes av H. Commandeur-Capitaine Lerche».<ref>Tronhiems Adressecontoirs Eferretninger, nr 13 og 15, 1775</ref> Salget hadde trolig sammenheng med at Lerche skulle flytte ut til sin nyoppførte praktbygning på Lerchendal.<ref name="Amundsen" />

Allerede i 1777 [[Christian Lerche#Liv og karriere|reiste Lerche tilbake til Danmark]]. På grunn av omorganisering i innrulleringsvesenet, hadde han helt uventet fått sin avskjed (dimission). Hans allerede dårlige økonomi ble enda vanskeligere, selv om han, ifølge selvbiografien, fikk beholde sin gasje som pensjon. Han bestemte seg for å reise til København og prøve å få en mer lukrativ stilling der.<ref>Lerche, Christian (1786) «Kontreadmiral Christian Lerches Selvbiografi - meddelt af Louis Bobé». I: ''Personalhistorisk tidsskrift'', 1907, 5. række, nr. 4, s. 258–267. København, Samfundet for Dansk Genealogi og Peersonalhistorie</ref> Han solgte da Lerchendal til bergskriver Gert Busch ved Selbu Kobberverk.<ref name="Gjone 376" />

Etter at Lerche solgte gården, er store deler av den gjennom årene utskilt til tomter for boliger og næringsvirksomhet; anlegg av jernbane, [[Lerkendal hagekoloni|hagekoloni]], fotballstadion og veier; utvidelse av NTNU Gløshaugen og bygning for SINTEF.

Lerchendal er blitt brukt til ulike formål. I tillegg til at det ble drevet vanlig gårdsbruk der frem til rundt 1900,<ref name="Riksantikvaren" /> har hovedbygningen vært brukt som forlystelsesetablissement; lokaler for folkeskole; kommunale leiligheter – og inneholder nå representasjonslokaler for NTNU og [[Norges Tekniske Vitenskapsakademi]].

En oversikt over gårdens eiere og anvendelse, fra og med Lerches kjøp i 1773, er listet opp nedenfor. Informasjonen er i stor grad hentet fra samtidens panteregistre og matrikler, eller kilder som bygger på disse. Listen viser derfor stort sett til skifte av eiere og endring i gårdens størrelse.

* '''1773:''' Kontreadmiral Christian Lerche leide en husmannsplass under Elgeseter gård. Dette var starten på oppbyggingen av Lerchendal gård.
* '''1777:''' Lerche solgte til bergskriver Gert Busch og flyttet til Danmark.<ref name="Gjone 376" />
* '''1814:''' Den rike trondhjemskjøpmannen Otto Beyer arvet Lerchendal etter sin onkel Gert Busch da han døde.<ref name="Bratberg" />
* '''1819:''' Det ble dårlige tider for handelshusene i Trondheim. Otto Beyer gikk konkurs og måtte selge Lerchendal etter bare fem år. Gården ble kjøpt på auksjon av [[magistrat]]president Jan Blom.<ref name="Amundsen" />
* '''1820:''' Blom solgte til kjøpmann Christian A. Lorck. Lorck kjøpte også en parsell av Elgeseter, som ble lagt til eiendommen.<ref name="Støren">Støren (1983)</ref>
* '''1821:''' Lerchendal ble matrikulert som selvstendig bruk, med gårdsnummer 62 og bruksnummer 6.<ref>Strinda og Selbu ekstraretts-/besiktigelsesprotokoll 1B01, 1804-1837, s. 148</ref> 
* '''1834:''' Lorck døde i 1828, men hans enke beholdt Lerchendal til 1834. Da kjøpte hennes eldste sønn, konsul Jens Schive Lorck, gården, men han døde kort tid etter at skjøtet på gården var utstedt.<ref name="Amundsen" />
* '''1836:''' Kjøpmann Ole Moe overtok gården.<ref name="bygdebok1">''Strinda bygdebok'', s. 348</ref>
* '''1839''': Ole Nicolaisen Berg kjøpte stedet og gjorde det om til et forlystelsesetablissement. I annonser i ''Trondhjems Adresseavis'' ble det i perioden 1844–1846 reklamert for diverse underholdning; fra hornmusikk til oppsending av varmluftsballong. Stedet kaltes i annonsene «Lerkendal Pavillon».<ref>Trondhjems Adresseavis, 10. juli 1845</ref>
* '''1840–1900:''' Det ble fortsatt drevet vanlig jordbruk på gården i denne perioden. I tillegg ble den brukt som bevertningssted.<ref name="Hegard 178">Hegard (1986), s. 178</ref>
* '''1885–1890:''' I omtrent denne perioden ble deler av bygningen brukt til skole for områdene Singsaker og Tempe/Valene.<ref name="Støren" />
* '''1876:''' Eiendommen Lerkendalsminde ble utskilt.<ref name="pantereg">[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=28038&uid=ny&idx_side=-20 Realpanteregister for Strinda. Gnr. 62 (Elsæter), s. 29]</ref>
* '''1879:''' Gjenværende del av Lerchendal ble solgt til John Evensen Sæther.<ref name="bygdebok1" />
* '''1898:''' Restauratør C. Sorkstad kjøpte Lerchendal.<ref name="bygdeboka">''Strinda bygdebok'', s. 349</ref>
* '''1899:''' Herredskasserer Lars Sæther kjøpte av Sorkstad.<ref name="bygdeboka" />
* '''1911:''' Dyre Halse og Tobias Lund overtok gården, som de siste private eierne av Lerchendal.<ref name="bygdeboka" />
* '''1917:''' Dette året kjøpte Trondheim kommune eiendommen.<ref name="pantereg" /> Under og etter [[første verdenskrig]] var det stor bolignød i byen, og kommunen ominnredet hovedbygningen til seks mindre leiligheter, som husvære for ubemidlete familier. Trondheim Stadsarkitektkontor sto for utformingen. Eksteriøret ble beholdt, bortsett fra at det ble gjort noen endringer i inngangspartiet. Dette er senere stort sett tilbakeført til utformingen det hadde før ombyggingen.
* '''1918:''' 48 dekar ble lagt ut til område for [[Lerkendal hagekoloni]].<ref name="bygdeboka" />
* '''1923:''' Hovedbygningen ble fredet dette året. Fredningen stilte visse krav til behandling av bygningen, men gårdsanlegget forøvrig forfalt. Hovedbygningen ble brukt som boliger helt frem til NTH overtok den.
* '''1947:''' [[Lerkendal stadion]] åpnet, anlagt på et område utskilt fra Lerchendal.<ref name="Bratberg" />
* '''1959:''' NTH overtok området med bygningene (bnr 400; 18&nbsp;449,8 m²) og et større område i tilknytning til dette (bnr 401; 50&nbsp;998,9 m²).<ref name="Bratberg" />
* '''1979:''' Et område på i overkant av 11&nbsp;000 m² fikk bruksnummer 450 i 1979. Grunnen eies fortsatt av NTNU, men SINTEF har en festeavtale,<ref name="eiendomsavd">Offentlig tilgjengelig informasjon fra NTNUs eiendomsavdeling</ref> og har oppført et større bygningskompleks på eiendommen.
* '''1992:''' Bnr. 401 ble sammenføyd med gnr. 405, bnr. 177.<ref>Offentlig tilgjengelig informasjon fra Trondheim byarkiv</ref>

I 2010 utarbeidet Statsbygg ''Landsverneplan for Kulturdepartementet : vern av bygninger/eiendommer i statlig eie under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde.'' Fredningen av hovedbygningen, fra 1923, ble bekreftet av [[Riksantikvaren]] i 2010. I tillegg foreslås også resten av Lerchendal-anlegget fredet, med utomhusanlegg. Formålet var å bevare et tidlig eksempel på lystgårder, som det ble oppført flere av i Trondheims nærhet.<ref name="Riksantikvaren">Riksantikvaren (2014)</ref> Riksantikvaren har gjennom egen forskrift vedtatt fredning av alle anlegg som i planen var foreslått plassert i verneklasse 1 (fredning etter [[kulturminneloven]] § 22a).<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Landsverneplaner/Sektorvise-landsverneplaner-og-fredningsvedtak/Kunnskapsdepartementet Riksantikvarens nettsted for landsverneplanen]</ref>

<gallery class="center" mode="packed" caption="Hovedbygningens inngangsparti er spesielt, men ikke helt unikt. Malte [[dragon]]er fantes som dørvoktere i flere bygninger på 1700-tallet.">
Fil:Lerchendal gård main entrance.JPG|<small>Lerchendals hovedinngang</small>
Fil:Lerchendal gård main entrance 2.jpg|<small>Dørene med dragonene er slått opp</small>
Fil:Lerchendal gård door decorations.jpg|<small>De lukkede dørene sett innenfra</small>
Fil:Synvisstua wall painting.jpg|<small>Synvisstua, [[Glomdalsmuseet]]. Veggmaleri fra 1744</small>
Fil:Old-door-painting-hedmarksmuseet.jpg|<small>Dør fra [[Hedmarksmuseet]]</small>
Fil:Von Echstedt Manor wall paintings.jpg|<small>von Echstedtska gården, Sverige. Malt rundt 1775</small>
</gallery>