Redigerer Leopold Theodor Barner (avsnitt)

==Verk==
[[Fil:Studier_af_vor_Tids_Forholde.djvu|thumb|''Studier over nogle af vor Tids vigtigste sociale og videnskabelige Forholde'' (1853)]]
Ved sin død var Barner i ferd med å utgi et kulturhistorisk verk, som utkom hos Beyers boktrykkeri i Bergen i 1853 under tittelen ''Studier over nogle af vor Tids vigtigste sociale og videnskabelige Forholde''. Boken fikk en rosende omtale av Monrad i ''[[Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur]]''. Deler av verket hadde tidligere stått på trykk i ''[[Christiania-Posten]]'' og ''[[Bergenske Blade]]''.

Ifølge [[Paulus Svendsen]] er boken skrevet som en reaksjon på revolusjonene av 1848 ute i Europa. Barner mener revolusjonene på kontinentet er et tegn på at fransk og tysk åndsliv er i forfall, mens England har gått fri for revolusjonen og har en blomstringsperiode foran seg. Svendsen mener Barners tanker har mye til felles med juristen [[Anton Martin Schweigaard]]s kritikk av tysk filosofi 20 år tidligere, men Barner utvider kritikken til også å gjelde det franske åndslivet. Barner deler også Schweigaards anti-klassiske syn, ved at han anser det som et sykdomstegn at fransk og tysk filosofi er så opptatt av den greske [[antikken]]. Grunnen til den franske kulturens slette tilstand finner han i et [[moral]]sk forfall. Fransk litteratur er «i Bund og Grund fordærvet», og en forfatter som [[Balzac]] nærmest vender moralen på hodet, slik at «det Onde stilles øverst og det Gode nederst».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Svendsen, Paulus | utgivelsesår = 1982 | tittel = Forelesninger og studier | isbn = 8256002409 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Solum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012030706072 | side = 195–197 }}</ref> Derimot setter han pris på [[Charles Dickens]]' romaner og den franske [[vaudeville]]n, som han mente var et bedre organ for å ta opp politiske problemer enn [[revolusjon]]en.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Norsk litteraturkritikks historie 1770-1940 | isbn = 8200210413 | isbn = 8200212432 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906171 | side = 328 }}</ref>

[[Arild Linneberg]] diskuterer ''Studier'' i ''Norsk litteraturkritikks historie''. Han klassifiserer verket som «metahistorisk», og mener Barners kritikk av [[hegelianisme]]n og [[positivisme]]n minner noe om moderne [[postmodernisme|postmodernister]] som [[Michel Foucault]] og [[Jean-François Lyotard]]. «I norsk sammenheng er det en unik diskusjon av forholdet mellom naturvitenskapelig og humanvitenskapelig metode».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Norsk litteraturkritikks historie 1770-1940 | isbn = 8200210413 | isbn = 8200212432 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906171 | side = 326–327 }}</ref>