Redigerer Leo Eitinger (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
Etter at [[Hitler-Tyskland]] okkuperte [[Tsjekkoslovakia]] i mars 1939, flyktet han i november samme år, med hjelp fra [[Odd Nansen]]. Han hadde selv arbeidet for [[Nansenhjelpen]].<ref>Aftenposten (nekrolog) 17. oktober 1996, s. 16</ref> Ved hjelp av [[Nansenpass]] havnet han i Norge og startet sin [[lege]]karriere i Norge og drev også privat praksis. 

[[Fil:Falstad (1945) (6260599608).jpg|miniatyr|Falstad leir etter frigjøringen i 1945]]

Da de [[tysk]]e [[okkupant]]ene også kom til Norge mistet han i desember 1940 lisensen fordi han var [[jøde]].<ref name="BT">''Bergens Tidende'' (nekrolog), 20. oktober 1996.</ref> Eitinger involverte seg snart i [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsarbeidet]] og gikk i dekning som [[sagbruk]]sarbeider på [[Nesjestranda]] i Romsdal.<ref name="Heiberg">Heiberg, Astrid N., Nils Retterstøl, Lars Weisæth: Leo Eitinger (nekrolog). ''Aftenposten'', 17. oktober 1996.</ref> På [[Nesjestranda]] var det flere flyktninger fra [[Tsjekkoslovakia]], blant annet [[Otto Eisler]] med familie og [[Hans Levold|familien Lustig]]. Han ble i mars 1942 arrestert og satt blant annet i [[Vollan fengsel]] og på [[Falstad]]. I november 1942 kom toget fra [[Trondheim]] for sent til [[DS «Donau»]] og de satt på [[Bredtvet Fengsel]] til de ble [[Deportasjonen av de norske jødene|sendt til Tyskland med «Gotenland» i februar 1943]]. 

Han kom til [[Auschwitz]] 4. mars 1943 og der arbeidet han blant annet på hovedleirens sykehus. Basert på tall fra fanger i nyankomne transporter anslo Eitinger at 85-90 % ble drept med en gang de kom til [[Auschwitz]].<ref name=":0" /> I Auschwitz ble han kjent med [[Elie Wiesel]], og fungerte til dels som Wiesels lege.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høst, Gerd | utgivelsesår = 1987 | tittel = Kampen mot glemselen: glimt fra et vennskap med Elie Wiesel | isbn = 8203157149 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041006015 | side = }} </ref> På [[sykestue]]n var han vitne til hvordan pasientene ble sortert. Noen pasienter ble lagt inn til behandling mens andre umiddelbart ble ført bort og drept med 10&nbsp;cm<sup>3</sup> [[karbolsyre]] sprøytet rett i hjertet. Under [[SS]]-lege [[Friedrich Entress]] var det spesielt mange som ble drept på denne måten. Eitinger ble blant annet satt til å fabrikkere dødsattester med dødsårsak som [[lungebetennelse]] for personer som ble drept, ofte ble papirene fylt ut mens pasienten ventet på å bli avlivet. Eitinger mente forholdene i leiren ble bedre da [[Rudolf Höß]] i 1943 ble erstattet av [[Arthur Liebehenschel]] som [[kommandant]]. Under [[Liebehenschel]] fant det ikke sted vilkårlige henrettelser, og vaktene fikk ifølge Eitinger forbud mot å slå fangene. Dette skapte stor misnøye i [[SS]].<ref name=":0">Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.90f.</ref>

Tidlig i 1945 ble gjenlevende fanger i [[Auschwitz]] drevet vestover mot blant annet [[Buchenwald]]. Blant disse var Eitinger, [[Samuel Steinmann]], [[Julius Paltiel]], [[Assor Hirsch]], [[Pelle Hirsch]] og [[Nathan Fein]] fra Norge. De fikk mat sendt av [[Danske Røde Kors]] til de norske studentene der.  [[Samuel Steinmann]], [[Julius Paltiel]] og [[brødrene Hirsch]] gjemte seg 6. april 1945 da [[jøde]]ne i leiren ble plukket ut og henrettet i et [[steinbrudd]]. Da en [[tsjekker]] på Eitingers alder døde, ble deres kartotekkort byttet om slik at Eitinger unnslapp. [[Nathan Fein]] ble drept. Få dager senere ble leiren frigjort av amerikanske styrker. [[De hvite bussene]] hentet ut de norske studentene i [[Buchenwald]]. De fem jødiske fikk ikke fikk være med, og de kom seg til Danmark på egen hånd.<ref>Aftenposten 9.11.05</ref><ref>Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.</ref> Eitinger vitnet i straffesaken mot [[Vidkun Quisling]].<ref>Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år (bind 2). Universitetsforlaget, 1987.</ref> Han avga også forklaring for [[Salten]] [[Forhørsrett]] om opplevelsene i [[Auschwitz]].<ref>Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.87f.</ref>