Redigerer Lensmannsmordene på Vågård (avsnitt)

== Hendelsesforløpet ==
Opptakten var en forbryterjakt på to ukjente skapsprengere, som fra april og utover til siste halvdel av august i 1926 hadde begått en rekke grove tyverier og skapsprengerier rundt om på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]], og før den tid også andre steder på [[Østlandet]]. Om kvelden 21. august hadde de to forbryterne brutt seg inn hos landhandler Vegger Strømmen ved Søndre Røste i [[Ådal]], der de hadde forsøkt å sprenge et pengeskap, men mislyktes i det og stjal med seg sjokolade, dynamitt og to [[morakniv]]er i stedet. De skal har rømt fra stedet via [[Ådalselva]] i en stjålet robåt og senere på kvelden ha tatt seg opp fra elva og til ei hytte ved Heensbrenna i Vågårdsåsen.

Politiet ble kontaktet og lensmann John Solumsmoen fra Haug tok opp jakten på forbryterne, sammen med politibetjent Grylling, men de måte gi seg i 3-tiden om natten, etter å ha fulgt etter tyvene opp mot Vågårdsåsen. Da jakten skulle fortsette i bedre lys litt senere på morgenen måtte Grylling melde forfall, siden kona hans var gravid og skulle føde, så lensmann Oluf Aalde i Norderhov kom med i hans sted.

Solumsmoen og Aalde, som begge var ubevæpnet og kun bar politikølle, kom over forbryterne i 19-tiden om søndagskvelden. Det endte med et basketak og begge lensmennene mistet livet. Da lensmennene ikke var kommet tilbake i løpet av dagen ble det sendt ut letemannskaper i 16-tiden neste dag. Klokken 17.25 gikk det ut melding om at de var funnet i skogen, like bortenfor gården Vågård i Haug sogn. Solumsmoen var skutt i hjertet og påført to knivstikk i halsen, samt fått strupen skåret over. Han var død. Aalde var skutt to ganger gjennom høyre lunge og i pannen, men han var fortsatt i live da letemannskapene fant dem. Lege ble tilkalt, men livet sto ikke til å redde. Lensmann Aalde mistet bevisstheten i 22-tiden og døde klokken 04.50 på morgenen tirsdag [[24. august]]. Aalde rakk imidlertid å forklare hva som hadde skjedd og å gi en beskrivelse av de to karene før han døde, men han kunne ikke gjøre rede for hva som hadde hendt med Solumsmoen. Saken var på alle avisforsider rundt om i landet, og skal ha figurert på ''[[VG]]''s forside i ti dager i strekk. I begravelsen etter Aalde og Solumsmoen i [[Hønefoss kirke (1862–2010)|Hønefoss kirke]] møtte det fram {{nowrap|2 000}} mennesker, inkludert daværende finansminister [[Fredrik Ludvig Konow]] og justisminister [[Knud Øyen]].

Først fire dager senere fikk politiet kjennskap til hvem den ene av de to forbryterne var, nemlig [[Sverige|svensken]] [[Anton Emanuel Oscar Svensson]]{{efn|Navnet kan også staves ''Anton Immanuel Oskar Svensson''.}} (født [[31. desember]] [[1891]] i [[Kyrkjefalla|Kyrkefalla]] i [[Skarraborgs län|Skaraborgs län]], nå [[Västra Götalands län]], død [[23. oktober]] 1926 ved Skolleborg), alias «Harald Fredrik Ekløv», alias «August Wilhelm Johansson» og kalt «Östa-Linas Pojk». Han ble, for første gang i norsk [[rettshistorie]], identifisert som hovedmannen ved hjelp av [[fingeravtrykk]].<ref name="Sveen (1937)"/> Først etter fjorten dager klarer de også å identifisere sistemann, og den 7. september slår etterforskerne fast at det er den nitten år gamle nordmannen [[Henning Sigurd Madsen]] (født [[22. september]] [[1907]] i [[Hokksund]], Buskerud). Det sto i avisen at foreldrene hans under avhøret hadde vært usedvanlig vrange og vriene.

{{Sitat|De vevet seg straks inn i en rekke selvmotsigelser. Deres sønn Henning Sigurd har fått en meget mangelfull skolegang og har siden 14–15-årsalderen stadig gått og slengt.|''[[Dagbladet]]''}}

Parallelt med etterforskningen ble det satt i gang en storstilt leteaksjon etter [[morder]]ne, som foregikk over store deler av [[Østlandet]]. De ble funnet i [[Skodsborg]] i [[Aremark]], to måneder senere. Forut for det hadde morderne klart å ta seg uoppdaget til Sverige, der Svensson hadde en kjæreste (Gina Olsen, som han visstnok hadde barn med). Mellom 200 og 300 mann deltok i jakten på morderne, sammen med [[politihund]]er. Under jakten flyktet Anton Svensson mot [[Skolleborg]]. Der ble han omringet, men han rakk å ta livet sitt før de tok ham. Han skøyt seg selv i pannen. Madsen ga opp med det samme og var alt ført i varetekt. Han ga opp uten motstand og ble siden dømt til [[livsvarig fengsel]] for mordene og 28 andre forbrytelser forut for drapene. Madsen slapp imidlertid ut igjen mot slutten av 1930-årene, men kom i fengsel på nytt for nye straffbare forhold og satt fengslet til 1946. Da ble han rehabilitert. Han stiftet senere familie og fikk to barn. Familien bosatte seg i Hokksund, og der døde han den 7. juni 1986, under navnet Henning Sigurd Andersen.