Redigerer Lensmann (avsnitt)

== Bondelensmenn ==
I Norge utviklet det seg et særnorsk verv som «bondelensmann». Bondelensmannen ble utpekt av [[sysselmannen]] blant [[bønder|bøndene]], og hadde som oppgave å bistå sysselmennene med [[oppebørsel]]en (innkreving av [[skatt]] og [[avgift]]er). Lensmannen var dels et offentlig ombud og dels en representant for bøndene. Bondelensmennene ble etter hvert underlagt [[fogd]]ene, som i sin tur var underlagt lensmennene («lensherrene»). Bondelensmannsombudet har ikke noen sammenheng med lensmennene i betydningen lensmottagere.

Etter hvert hadde nesten hver bygd sin egen bondelensmann, og det var flere lensmannsdistrikter i et fogderi. De viktigste oppgavene var pengeinnkreving og det som vi i dag kaller for politioppgaver. Han ble valgt blant gode bønder i [[det gamle bondesamfunnet]], gjerne karer med en viss naturlig autoritet, rettferdighetssans og fysisk styrke. Da [[fogd]]embedet ble innført, og bondelensmennene ble underlagt dem, måtte de likevel godkjennes av allmuen. Folketradisjonen hadde ofte et ambivalent forhold til lensmannen, siden han representerte «øvrigheta». Noen [[eventyr]] gjør regelrett narr av ham, og i minst ett tilfelle settes han i ledtog med [[djevelen]].

Da [[Danmarks_historie#Eneveldet|eneveldet]] ble innført i [[1660]] var det mellom 300 til 350 lensmenn i [[Norge]]. Eneveldet førte til et sterkere embetsmannsstyre, og oppgavene til lensmannen som det ytterste forvaltningsleddet ble enda tydeligere. Utover [[1800-tallet]] begynte lensmennene å ansette medhjelpere, lensmannsbetjenter, som de selv lønnet. Lensmennene er i dag ledere for [[politi- og lensmannsetaten|politi]]et i [[lensmannsdistrikt]]er.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/20002001/Stmeld-nr-22-2000-2001-/3.html?id=431893 Stortingsmelding nr 22 (2000-2001) punkt 3]</ref>