Redigerer Lennart Meri (avsnitt)

== Dokumentarist, forfatter og oversetter ==
Lennart Meri studerte språk og historie ved [[Universitetet i Tartu|Statsuniversitetet i Tartu]] og ble uteksaminert med beste karakter i 1953. Han arbeidet noen år ved Vanemuineteateret i [[Tartu]]. Fra 1955 til 1961 produserte han radioteater for statsradioen i [[Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk]]. Deretter arbeidet han som manusforfatter og produsent ved det statskontrollerte filmstudioet Tallinnfilm.<ref name="presidenten CV"/><ref name="Woehrel"/><ref name="president"/>

Etter en reise til fjellkjeden [[Tian Shan]] i 1958 gav han ut en [[reiseskildring]] som ble godt mottatt. Meri deltok i flere ekspedisjoner, blant annet til [[Kamtsjatkahalvøya|Kamtsjatka]] og [[Sakha|Jakutia]] tidlig i 1960-årene, skrev reiseskildringer og laget filmer.<ref name="Woehrel"/><ref name="president"/><ref name="writings">{{Kilde www|url=https://vp1992-2001.president.ee/eng/vp/Kuusi.asp|tittel=Writings of Dr. Lennart Meri|utgiver=Office of the President of the Republic|etternavn=Kuusi|fornavn=Matti|besøksdato=2024-07-21|språk=en|url-status=yes}}</ref>

Slektskapet mellom de [[Finsk-ugriske språk|finsk-ugriske]] [[estlendere|esterne]] og folkeslagene lengre øst var et gjennomgangstema i Meris arbeider. Under et studiebesøk i Finland uttalte han at den sovjetiske litteraturen hadde gjort det å «skrive mellom linjene» til «en høyt utviklet kunstform».<ref name="writings"/> En av Meris filmer, ''Linnutee tuuled'' (oversatt: «Fugleveiens vinder») (1977), ble forbudt vist i Sovjetunionen.<ref name="president"/><ref name="Farbregd">{{Kilde artikkel|etternavn=Farbregd|fornavn=Turid|år=1983|tittel=Omkring nativismen i Estland|publikasjon=Vinduet|nummer=4|bind=37|side=9–15|issn=0042-6288}}</ref> Den vant en sølvmedalje under [[Filmfestivalen i New York]].<ref name="president"/>

Viktigst i Meris forfatterskap er dobbeltverket ''Hõbevalge'' («Sølvhvitt») (1976) og ''Hõbevalgem'' («Sølvhvitere») (1984). Det er bygget opp som en reiseskildring, men er egentlig en høytsvevende tolkning av finsk-ugrisk kulturhistorie og verdensbilder.<ref name="president"/><ref name="Farbregd"/> Den estiske litteraten [[Jaak Jõerüüt]] har sammenlignet Lennart Meri med [[Thor Heyerdahl]]:

{{Sitat|… en lidenskapelig reiser, kompetent historiker, skarpøyd etnograf og en overbevist talsmann for kultur og økologi. Hans fine penn lar disse karaktertrekkene forenes i bøker som representerer dokumentarprosaen […]. Lennart Meris dokumentarisme er sterkt nyskapende. Essayistiske og belletristiske elementer smelter sammen med reisedagboken til en organisk helhet.<ref name="Joeruut">{{Kilde artikkel|etternavn=Jõerüüt|fornavn=Jaak|år=1987|tittel=Et terra incognita? Kort innføring i estisk litteratur|publikasjon=Dyade: tidsskrift for kultur, filosofi, psykologi, samfunn|bind=19|nummer=6|side=11–15|issn=0332-5792}}</ref>}}

Meris metodebruk og hypoteser ble møtt med kritikk av faghistorikere, men fikk stor betydning for esternes kulturelle selvforståelse.<ref name="Joeruut"/>

Meri oversatte også verker av [[Erich Maria Remarque]], [[Graham Greene]], [[Jean Bruller]], [[Pierre Boulle]] og [[Aleksandr Solzjenitsyn]] til estisk.<ref name="presidenten CV"/><ref name="president"/>