Redigerer Leiv Eiriksson (avsnitt)

== I Norge ==
[[Fil:Vinland-travel.jpg|thumb|300 px|Kart som viser om lag sjøvegen til Vinland.]]I en alder av tyve år fikk Leif sitt eget skip og mannskap for å kunne seile til Norge. Underveis driver han av og blir værende et sted på Sudrøyene som omfattet [[Hebridene]] nordvest for [[Skottland]], til [[Man]] i [[Irskesjøen]] mens han venter på riktig bør for å kunne dra til Norge, og sommeren går. En grunn til at tiden går er at han treffer en kvinne der, Torgunna, som han får et intimt forhold til. Da han igjen vil reise videre vil Torgunna være med, men det ønsker ikke Leif. Hun forteller ham da at hun er med barn, og er sikker på at det er en sønn.

Sagaen forteller at hun på den ene siden er av høy byrd, men på den annen side  "merket Leif at hun visst skjønte seg på trolldom". Hennes trolldomskunster blir ikke utdypet, og er nok en litterær forklaringskonstruksjon på at han en stund er forelsket i henne, og deretter svikter henne. En mann som forlater en gravid kvinne er en [[niding]], men kanskje ikke hvis hun er trolldomskyndig. 

Han vil ikke ta henne med for det ville være bruderov, sier Leif. Hun lover ham at når barnet blir født skal hun få sendt ham til Grønland, og før eller siden skal hun nok selv komme etter. Leif ga henne en ring, en grønlandsk vadmelskappe og et tannbelte som avskjedsgave. Sagaen nevner at gutten faktisk kom til Grønland, han het Torgils og at Leif godkjente ham som sin sønn. Torgunna blir derimot ikke nevnt senere.

Om høsten i år [[999]] kommer Leif til Norge hvor den kristne [[Olaf Tryggvason]] var blitt konge i Viken. Leif ble vinteren over i Norge. Leif blir frende med Kong Olaf og lot seg kristne og døpe. Antageligvis våren år [[1000]] var Leif klar for tilbakefarten. Olaf Tryggvason hadde ikke bare en bønn til Leiv om å ta med seg en prest til Grønland, men også et vanskelig oppdrag: Han skulle kristne befolkningen på Grønland. Kong Olaf Tryggvason skulle derimot bli drept i [[slaget ved Svolder]] senere det samme året. Vel tilbake på Grønland gikk kristningen sin gang, unntatt Eirik Raude som var for gammel til å endre det han trodde på.

Leif kjøpte skipet til [[Bjarne Herjolvsson]]. Denne hadde i [[986]] kommet ut av kurs på seilasen til Grønland og sett nytt land i vest. Bjarne hadde derimot ikke gått i land på det nye og ukjente stedet, men det aktet Leif Eiriksson noen år senere å gjøre.