Redigerer
Leif Panduro
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Andre verdenskrig == Kort før krigen fikk Panduro for første gang kontakt med sin far Aage Petersen, men i 1944 ble denne [[likvidasjon|likvidert]] av motstandsbevegelsen for å være propagandasjef i det nazistiske [[Schalburgkorpset]]. Først året før sin død snakket Panduro offentlig om dette. I april [[1976]] gjengav Jens Branner en serie samtaler om [[angst]] i ''[[Politiken]]'', der Panduro fortalte: «Jeg kjente jo nesten ikke min biologiske far. Jeg så ham bare når jeg selv skulle hente barnebidraget hos ham inne i Frimurerlosjen.» (Frimurerlosjen på Blegdamsvej var rekvirert av Schalburgkorpset.) På slutten av krigen var Panduro leder av en af militærets «ventegrupper» (som skulle tre til når de allierte kom) og var redd for at gå bort på Blegdamsvej etter pengene: «Man visste jo aldri hvor de pengene kom fra.» Da far og sønn en gang tok toget sammen til [[Glostrup]], der faren bodde med sin nye kone og to sønner, snakket Aage Petersen høyt om [[sabotør]]ene: «De skulle vært skutt!» De andre passasjerene stirret, og Panduro prøvde å tysse på faren. Siden ba han sin far om penger til å rømme til [[Sverige]] for, og fikk 500 kroner. I Sverige ble han bare i seks uker før han dro tilbake.<ref>[[Peter Øvig Knudsen]]: ''Efter drabet'' (s. 70), forlaget Press, Oslo 2003, ISBN 82-7547-119-2</ref> Dagen etter at faren var henrettet, leste Panduro om [[drap]]et i et kort [[Ritzau]]-[[telegram]] i avisen: «''Onsdag kl 8:30 ble [[cand.polit.]] Aage Petersen og [[fullmektig]] i [[Magistrat]]ens 2.avdeling, [[cand.jur.]] Vikelsø-Jensen, drept i Nørre Allé i Glostrup''». Han arvet den jakken hans far hadde hatt på seg da han ble skutt, og kalte den for «den med 9-mm-[[møll]]hullene». Få måneder etter krigen så han for første gang [[fotografi]]et av sin døde far i Ernst Mentzes bok ''5 Aar – [[okkupasjon|Besættelsen]] i Billeder''.<ref>[https://arkiv.dk/vis/2852427 Ernst Mentze: ''5 Aar]</ref> I [[intervju]] med Branner sa han: «Da er altså alt feil ved meg? Men hvilken skyld hadde jeg i at min far var nazist?...Han het Petersen og jeg Panduro. Men jeg levde alltid med skrekken for at det skulle bli oppdaget. Til sist hadde jeg konstant skyldfølelse...Jeg hadde skapt mitt hemmelige rom, men utvendig ble jeg til en [[maske]], stiv. Og har man fortrengt, da tør man ikke mer å leve med angstens mange ansikter.»<ref>Peter Øvig Knudsen: ''Efter drabet''(s. 71)</ref> Panduros halvbror Ulrich Horst Pedersen (f. 1936) som også har mottatt litterære utmerkelser, bodde med sine foreldre og en storebror på Tværagervej 5<ref>[https://arkiv.dk/vis/332617 Tværagervej 5 der Panduros far bodde med sin nye familie, ''arkiv.dk]</ref> i Glostrup, da faren onsdag morgen 13. september 1944 gik hjemmefra for som vanlig å ta [[S-tog]]et fra Glostrup stasjon til Frimurerlosjen på [[Nørrebro]]. Aage Petersen var partimedlem i danske DNSAP fra november [[1942]]. Denne morgen ble han og Torben Vikelsø-Jensen, medarbeider i den nazistiske avisen ''Maanedens Tilskuer'', skutt ned utenfor Nørre Allé 27 av 18 år gamle Jørgen Jespersen og to andre fra motstandsgruppen BOPA<ref>[https://forstadsmuseet.dk/historien-om/nazisterne-paa-vestegnen/ Nazistene på Vestegnen]</ref> (= «Borgerlige [[Partisan]]er») som lå skjult med [[maskingevær]] bak en hekk.<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/liv-sjael/mellem-foraeldre-og-faedreland Therese Rekling og Jane Aunsbjerg Villadsen: «Mellem forældre og fædreland»,] ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 30. april 2015</ref> Etter krigen påtok BOPA seg ansvaret for dobbeltdrapet, slik at dansk politi aldri fikk foretatt noen [[etterforskning]] av det. Like bak kom navnebroren Aage Petersen, den senere [[kommunaldirektør]]en i Glostrup, bosatt i Tværagervej 1, og så sin navnebror bli skutt ned. Ulrich Horst Petersen spør seg om naboer kanskje hjalp drapsmennene ved å la dem skjule seg i villahagene som han selv hadde lekt i. Kort tid etter dobbeltdrapet flyttet enken og de to sønnene fra Glostrup.<ref>Peter Øvig Knudsen: ''Efter drabet'' (s. 65-9), forlaget Press, Oslo 2003, ISBN 82-7547-119-2</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon