Redigerer Leif Einar Plahter (avsnitt)

== Wiesbaden-affæren ==
I begynnelsen av juni 1984 reiste han etter anmodning fra [[Arne Huuse]] til [[Wiesbaden]] for å bistå politiet med å identifisere kunstverk. I Wiesbaden kunne Plahter identifisere syv av åtte malerier som hadde forsvunnet fra Norge den 11. oktober 1982, og som hadde en forsikringsverdi på 25 millioner&nbsp;kroner. Det dreide seg om to malerier av [[Rembrandt]] (ett landskapsmaleri og ett portrett), to av Picasso («Gitar og glass» til 5 millioner), et maleri av [[Francisco Goya|Goya]], «Selvportrett» av [[Vincent van Gogh]] (4 millioner), og [[Paul Gauguin]]<nowiki/>s portrett av kunstnerens hustru (forsikret for 3&nbsp;millioner), mens Gaugins «Blomsterkurv» til 1,5 millioner kroner manglet. Politiet utstyrte Plahter med en mikrofon skjult i slipset, og sendte ham av gårde for å overhende 4,3 millioner til kunsttyvene for å få de syv malerirullene. I etterkant kommenterte Plahter dette slik: «Riktignok fikk jeg ikke bind for øynene, og ble ikke kjørt ut i en mørk skog i kjent romanstil. Likevel hadde jeg hjertet i halsen da jeg kom til den beslaglagte bilen og oppdaget pakker og ruller som efter sigende skulle inneholde kunstverkene».<ref>{{Cite news|title=Nasjonalgalleriet roser tyvene|publisher=Aftenposten|date=1984-06-19|author=Erle Bugge Moestue}}</ref> Da de syv bildene var blitt returnert, uttalte direktør [[Knut Berg (kunsthistoriker)|Knut Berg]] ved Nasjonalgalleriet at museets nye sikkerhetssystem «vil sette en stopper for at lignende forbrytelser kan gjenta seg».<ref>{{Cite news|title=Bildene snart på plass|date=1984-06-16|publisher=Aftenposten|author=Erle Bugge Moestue}}</ref> Plahter var derimot skuffet da det siste maleriet kom til rette i mars 1985: «Noe av malingen er falt av, og det er enkelte hull i lerretet».<ref>{{Cite news|title=De siste åtte bilder vender hjem|publisher=Aftenposten|author=Sverre Dalland|date=1985-03-27}}</ref>