Redigerer Leiegårdene i Oslos historiske murby (avsnitt)

==En ny og moderne boform==

{{sitat|Murgården er en svært fleksibel bygningstype som ga bolig både for fattig og rik med deres helt ulike krav og økonomiske muligheter. Murgården var et godt svar på samtidens mange behov og tilfredsstiller manges boidealer også i dag.|Marte Boro: «Leiligheter for fattig og rik». I: ''Murbyen Kristiania 1850–1900'', utgitt 1999, side 41.}}

Med leiegård menes her et fleretasjes hus
* der boliger dominerer de øvre etasjene og leilighetene som ligger over hverandre ofte er tilnærmet like
* bygget av en byggmester eller en investor for utleie av leilighetene til fremmede, noe som skapte behov for kapital for å finansiere kjøp av tomt og byggingen frem til gården ga leieinntekt<ref>Aslaksby 2017, side 43.</ref>
*som vanligvis ligger i et tett kvartal, men også kan ligge fritt

[[Fil:Frydenlundgata 8 gårdsrom.jpg|miniatyr|Gårdsrom i [[Frydenlundgata (Oslo)|Frydenlundgata]], St. Hanshaugen, nr. 8A mot gaten, nr. 8C nærmest til høyre er bakgård. Midt i bildet ses L-gården 6C, med pulttak.{{byline|Helge Høifødt}}]]

Hver leiegård fulgte ett av to mønstre:<ref>Aslaksby 2017, side 211–15 og 221.</ref>
*den borgerlige leiegård, ofte i L-form med én leilighet i hver etasje, der kjøkken, rom for tjenere og toalett lå i den delen som lå innover i gårdsrommet med egen atkomst («kjøkkenveien»), mens familien holdt til i rommene mot gaten, med atkomst i egen oppgang fra gaten eller portrommet. Noen gårder ble også bygget i U-form eller T-form. L-gårder kunne ligge tett, og speilvendt, og er da ofte like, men speilvendt mot gate mht. plassering av port. 
*leiegård i langstrakt bygning parallelt med gaten, på østkanten ofte med en bakbygning parallelt, med korridor som ga atkomst til flere leiligheter i hver etasje, for middelklassen som regel to, for arbeiderklassen opp til fire. Korridoren lå på gårdsromsiden av hjerteveggen (bærende midtvegg parallelt med gaten). Først rundt 1910 kom dypere leiegårder med en mellomsone med bad og hall, som kunne opplyses med elektrisk lys.

Leilighet som boform var bekvemt: ikke trapp inne i boligen, ikke hage å stelle, ikke ansvar for reparasjon og vedlikehold og liten risiko for innbrudd i de høyere etasjene.<ref>Aslaksby 1998, side 352.</ref>

Leiegården var ikke ny i Christiania, i Christian IVs instruks om byen ble velstående borgere som fikk tomter i sydøstre del av byen, mot Bjørvika, pålagt å bygge enklere gårder i nordvestre del, som håndverkere og andre uten formue kunne leie.<ref>Aslaksby 1986, side 22.</ref> Til midten av 1800-tallet kunne de fleste arbeidere skaffe egen bolig av tre, ofte ved delvis selvbygging.<ref>Erling Annaniassen: ''Hvor nr. 13 ikke er …'' Boligsamvirkets historie i Norge, bind 1. Oslo: Gyldendal, 1991, side 15. ISBN 82-05-19103-4</ref> I Kristiania kom den moderne leiegården i 1840-årene, mens gjennombruddet som alminnelig boligform kom i løpet av 1860-årene og den første byggeboomen i midten av 1870-årene.<ref>Aslaksby 1998, side 425.</ref>

Overgangen til produksjon av boliger – leiegårder – for et kapitalistisk marked med fremmede, fremtidige kunder, skjedde i Kristiania fra 1840-årene, samtidig med at den moderne industrien etablerte seg og med delingen av byen i en del for arbeiderklassen og en del for borgerskapet og den nye middelklassen. I England hadde de to prosessene vært en følge av [[den industrielle revolusjon]], og foregått fra tidlig i århundret.<ref>James E. Vance, Jr.: ''The continuing city. Urban morphology i Western civilization''. Baltimore og London: The Johns Hopkins University Press, side 307 og 327–28. ISBN 0-8018-3802-9.</ref>

Forskningen om leiegårdsbyggeriet i Kristiania er ikke omfattende. Kunsthistorikeren [[Truls Aslaksby]] har gitt bidrag gjennom sin doktoravhandling og andre skrifter.<ref>Sprovin 2017, side 156–57.</ref> Historikeren [[Knut Kjeldstadli]] gir en opplysende beskrivelse av byggemåte og trangboddhet i [[Seilduksgata (Oslo)|Seilduksgata]] 26 på Grünerløkka og [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 43 på Frogner.<ref>Kjeldstadli 1990, side 29–31 og 73–75.</ref>