Redigerer Legasjonsområdet i Beijing (avsnitt)

==Legasjonskvarteret==
Etter Kinas nederlag under [[annen opiumskrig]] i 1856-60 ble [[Zongli Yamen]] etablert som et slags utenriksorgan. Fremmede makter fikk nå etablere seg med legasjoner etter vestlig diplomatisk skikk, og fikk tilhold for det meste i ''Dōng jiāomín xiàng'', men noen var i andre områder, også sørøst for [[Den forbudte by]].

Under [[bokseropprøret]] ble legasjonsområdet beleiret i flere måneder sommeren 1900. Folk fra legasjonene som lå utenfor, trakk seg raskt inn i kvarteret der de hadde noen vestlige styrker som forsvarte legasjonene. At disse beskjedne styrkene var blitt tilkalt av diplomatene, var en av grunnene til at kineserne var forarget. Etter at beleiringen var brutt og sterke unnsettende militære styrker fra [[åttenasjonsalliansen]] hadde nedkjempet kineserne, sikret diplomatene seg gjennom [[bokserprotokollen]] retten til fast stasjonering av tropper i legasjonsområdet. Området ble en by midt i byen, der kun utlendinger hadde fri adgang.
[[Fil:Djmx church02.JPG|thumb|200px|St. Mikaels kirke]]
Fra 1914 til 1935 var bergenseren generalløytnant [[Johan Wilhelm Normann Munthe|Johan Munthe]] kommandant for den kinesiske politistyrken som ble oppsatt for å opprettholde ro og orden i legasjonsområdet.

Da [[Den annen sino-japanske krig]] brøt ut i 1937 forlot de fleste utenlandske legasjoner Beijing. Bare [[aksemaktene]]s ble igjen. Legasjonsområdet ble da offisielt gitt tilbake til [[Republikken Kina]].