Redigerer Lefse (avsnitt)

===Potetlefse===
På [[Østlandet|Øst-]] og [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]] bakes det potetlefser. Disse brukes i stedet for [[brød]], og kan fylles med så vel salt mat ([[spekeskinke]], [[hvitost]]) som søt mat ([[brunost]], sukker og kanel). Potetlefsene serveres også til tradisjonsmat som [[rakfisk]]. I dag brukes de dessuten som [[wraps]], og fylles med mer smørbrødfyll som [[røykelaks]] og [[philadelphia-ost]].

====Baking og steking====
Lefsen bakes ut til runde leiver som blir stekt på [[takke]]. Før den elektriske takken brukte man [[bakstehelle]], som var en stor jernplate. Hadde en vaskeovn, ble hella lagt oppå. Ellers brukte en [[Grue (ildsted)|grua]], som mange gårder hadde fra gammelt. Der ble fyrt under med ved. Flammene måtte fordeles jevnt slik at hele hella hadde jevn varme. Dette ordner den elektriske takken bedre i dag.

Bakingen tok sin tid, gjerne dager. De ferdige lefsene var ca. 1 meter i diameter, gjerne millimetertykke, og ble oppbevart tørt i store stabler til de skulle brukes. Holdbarheten var fra bakst, som var etter potetopptaket om høsten, til utpå neste sommer.

Oppskriften på lefser, og hva som skulle hete lefse eller [[flatbrød]], varierte fra distrikt til distrikt. Mange steder var lefse en måte å oppbevare poteter på, ved å male dem opp og bruke dem i lefsedeigen, mens andre bare hadde mel av korn. Det var stor kunst å bake fine og tynne lefser. Den som virkelig kunne dette ble kalt [[bakstekjerring]] og kunne gå fra gård til gård.

Lefser oppbevares tørre etter steking og fuktes med vann før bruk. De kan også fryses.