Redigerer Leeds United (avsnitt)

== Storhetstid under Don Revie ==
Den tidligere engelske landslagsspilleren [[Don Revie]] hadde kommet til Leeds i 1958. I mars 1961 ble han utnevnt til spillende manager. Hans 13 år lange «regjeringstid» skulle bli Leeds' storhetstid, med ligamesterskap, cupmesterskap og europacupeventyr.

På grunn av økonomiske problemer i klubben hadde Revie en tung 1961/62-sesong, og bare en seier i siste kamp reddet laget fra nedrykk til 3. divisjon. To år senere var Leeds igjen klar for Englands øverste divisjon.

Mellom 1965 og 1974 ble Leeds aldri dårligere enn nummer fire i ligaen. Leeds ble ligamester i 1968/69 og 1973/74. FA-cupen ble hentet hjem i 1972 og ligacupen i 1968. I Europa vant de [[Messebycupen]] (forløperen til [[UEFA-cupen i fotball for menn|UEFA-cupen]]) i 1968 og 1971. I Revie-perioden kom Leeds på andreplass i ligaen fem ganger og tapte tre FA-cup-finaler, en finale i [[Cupvinnercupen i fotball for menn|Cupvinnercupen]] og en Messebycup-finale. I Revies siste sesong som manager, 1973/74, var laget ubeseiret de første 29 seriekampene.

Revie brakte med seg en systematisk tilnærming til trenergjerningen. Leeds ble kjent for svært grundige forberedelser - motstandernes spillere ble studert i detalj, opplysningene lagret i egne mapper for hver spiller, og Revie holdt langvarige orienteringer for spillerstallen om innholdet.<ref name="Clavane 2010, s. 53">Clavane 2010, s. 53</ref> Også dommerne ble finstudert. Revie tok seg av spillerne sine på alle tenkelige måter. De ble hjulpet med sted å bo og fikk opplæring i personlig økonomi, bordmanerer og valg av partner.<ref>Clavane 2010, s. 54</ref> Revie hyret inn alternative trenere, som ballettdansere for å lære spillerne bedre balanse, og ga de unge talentene ernæringsråd. På 1960-tallet ble denne helhetlige tilnærmingen sett på som noe spesiell og til tider latterliggjort, men i dag regnes Revie som en forløper til [[Arsène Wenger]]s trenerstil i [[Arsenal FC|Arsenal]].<ref name="Clavane 2010, s. 53"/>

Revies Leeds-lag ble kjent for en knallhard spillestil og gikk snart under det lite flatterende kallenavnet «Dirty Leeds».<ref>Clavane 2010, s. 65</ref> Revies motto var «Keep fighting»,<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=_QT5TaWjxPwC&lpg=PR3-IA20&dq=don+revie+motto+fighting&hl=no&pg=PR3-IA20|tittel=Brian Clough: Nobody Ever Says Thank You: The Biography|etternavn=Wilson|fornavn=Jonathan|dato=2011-11-10|utgiver=Orion|isbn=978-1-4091-2318-7|språk=en}}</ref> og spillere som Johnny Giles, [[Norman Hunter]] og [[Billy Bremner]] var fryktet av motstanderne. Leeds-spillerne benyttet seg gjerne av både skitne, usportslige triks og brutale taklinger.{{Trenger referanse|dato=05/24}}

Etter det første seriemesterskapet i 1969 lovet Revie å innføre en mer attraktiv spillestil. Laget slo ut i full blomst i 1971/72-sesongen. Offensivt, bevegelig spill ble supplert av showtakter og gimmicks som koreografert oppvarming og nummerlapper på strømpene. «Dirty Leeds» ble til «Super Leeds». Kvartfinalekampen i FA-cupen hjemme mot [[Tottenham Hotspur FC|Tottenham]] i 1972 var et av lagets absolutte høydepunkter. Den beskrives slik av to som var til stede: «Leeds spilte de første 20 minuttene som om de var fotballguder», skrev [[Hunter Davies]]<ref>Davies 2007, s. 262</ref>. «Den beste fotballkampen jeg noensinne har sett. Førti tusen mennesker gispet unisont», skrev Clavane.<ref>Clavane 2010, s. 96</ref>.

Revie kronet verket med ligamesterskap nr. 2 i 1973/74-sesongen, og forlot så Leeds for å ta over det engelske landslaget.

Den neste manageren i Leeds var kontroversielle [[Brian Clough]]. Han hadde hatt stor suksess med [[Derby County FC|Derby County]], men fikk sparken i Leeds United etter 44 turbulente dager. Cloughs korte periode er portrettert i romanen Fordømte Leeds,<ref>{{Kilde www|url=https://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?vid=BIBSYS&docid=BIBSYS_ILS071411607&context=L|tittel=https://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?vid=BIBSYS&docid=BIBSYS_ILS071411607&context=L|besøksdato=2024-05-11|språk=en|verk=bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com}}</ref> som også er filmatisert under originaltittelen ''The Damned United''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.imdb.com/title/tt1226271/|tittel=The Damned United|besøksdato=2024-05-11|dato=2009-03-27|fornavn=Tom|etternavn=Hooper|fornavn2=Henry|etternavn2=Goodman|fornavn3=David|etternavn3=Roper|forlag=Columbia Pictures, BBC Film, Screen Yorkshire}}</ref>

Den tidligere engelske landslagskapteinen [[Jimmy Armfield]] overtok og ledet Revies aldrende stjernelag helt til finalen i Europacupen for serievinnere (forløper for [[Mesterligaen i fotball for menn|Mesterligaen]]) i 1975. Leeds tapte finalen 28. mai 1975 mot [[FC Bayern München|Bayern München]] på [[Parc des Princes]] stadion i [[Paris]] med 0-2. «Super Leeds» kunne vunnet den største av alle titler, isteden snublet de. Igjen ble suksess avløst av et dypt fall. Leeds-tilhengerne mente dommeren snøt Leeds for seieren, og gikk amok på tribunen og utenfor stadionet etter kampen.<ref name="yorkshireeveningpost.co.uk">[http://www.yorkshireeveningpost.co.uk/news/latest-news/top-stories/a-history-of-leeds-united-violence-1-2171900 Yorkshire Evening Post: A history of Leeds United violence], 20. februar 2008. Besøkt 10. august 2014.</ref>