Redigerer Led Zeppelin (avsnitt)

== Historie ==
=== Starten 1968–1971 ===

Bandet ble startet i 1968 i [[Birmingham]] i England, etter at [[The Yardbirds]], et band som Jimmy Page spilte i, ble oppløst. Page fikk lov av de andre i The Yardbirds til å bruke navnet og spille ferdig resten av konsertene bandet var booket til i Skandinavia. Det var Page og bassisten Chris Dreja som skulle sette sammen et nytt band. Page ønsket å danne en gruppe med seg selv og Beck på gitar og [[The Who]]s trommeslager [[Keith Moon]] og bassist [[John Entwistle]]. Som vokalist var både [[Donovan]], [[Steve Winwood]] og [[Steve Marriott]] i diskusjonen. Page ville først ha [[Terry Reid]] som vokalist, men han takket nei og foreslo i stedet Robert Plant. Senere fant de trommeslageren John Bonham. Bandet kalte seg '''The New Yardbirds''' og spilte noen konserter i Skandinavia som The Yardbirds ikke fikk spilt før de ble oppløst.

Bandet skiftet deretter navn til Led Zeppelin. I november 1968 inngikk manageren deres en avtale med [[Atlantic Records]], den største av sitt slag for et nytt band. De hadde sin første opptreden på Brøndby Pop Club i København i Danmark, 7. september 1968, og spilte siden en rekke konserter i USA. I juli 1969 var Led Zeppelin et av hovedbandene på Schaefer Music Festival i New York Citys [[Central Park]], sammen med blant andre [[Chuck Berry]], [[Miles Davis]], [[B.B. King]], [[The Beach Boys]] og [[Frank Zappa]].

==== ''Led Zeppelin'' ====
{{hoved|Led Zeppelin (album)}}
[[Fil:Hindenburg burning.jpg|thumb|Albumets omslag var inspirert av dette bildet.]]
Ikke lenge etter turneen i USA ga bandet ut albumet ''Led Zeppelin,'' som kom i salg 12. januar 1969. Albumet inneholdt en blanding av blues, hardrock og [[folkrock]].

Page sa senere i et intervju at albumet tok rundt 36 timer å spille inn, inkludert miksing. Manageren [[Peter Grant]] mener det kostet dem {{formatnum:1750}} britiske pund å produsere, det var med omslag på selve platen. I løpet av 1975 hadde albumet tjent inn over {{formatnum:7000000}} dollar.

==== ''Led Zeppelin II'' ====
{{hoved|Led Zeppelin II}}
I det første året Led Zeppelin eksisterte fullførte bandet fire turneer i USA og fire i England samtidig som det utga sitt andre album, ''[[Led Zeppelin II]]''. Nesten hele albumet ble spilt inn mens det var på turné i Nord-Amerika. Det ble en større suksess enn det første og kom opp til førsteplass på listene i USA og i England.

==== ''Led Zeppelin III'' ====
{{hoved|Led Zeppelin III}}
For å skrive det tredje albumet dro Jimmy Page og Robert Plant i 1970 til Plants hytte «[[Bron-Yr-Aur]]». Der var det ikke strøm, og albumet er derfor mer akustisk enn tidligere utgivelser. Sangen «Bron-Y-Aur Stomp» er en coverversjon av [[Bert Jansch]]s «The Waggoners Lad». Den var sterkt påvirket av [[folkemusikk|folk]] og [[keltisk musikk]].

=== 1970–1975 ===
I femårsperioden 1970–1975 ga bandet ut albumene som solgte mest.

==== ''Led Zeppelin IV'' ====
{{hoved|Led Zeppelin IV}}
Led Zeppelins fjerde album ble utgitt 8. november 1971. På omslaget var det verken bandnavn eller tittel, men på innsiden av coveret var det noen symboler: [[Fil:Zoso.svg|50px|Led Zeppelin IV]]. Albumet har ingen tittel, og blir som oftest kalt ''Led Zeppelin IV'' eller ''Four Symbols''. I et intervju med bladet ''[[Rolling Stone]]'' kalte Plant det bare ''The Fourth Album''.

Dette albumet var en blanding av hard rock, som sporet «Black Dog», og akustisk, som sporet «Going to California», som var en hyllest til [[Joni Mitchell]]. Sporet «Rock and Roll» var en hyllest til tidlig rock på 1950-tallet.

Albumet inneholder også «[[Stairway to Heaven]]», som ble en kjempehit på rockradiostasjoner, til tross for at sangen aldri ble utgitt på singel. I 2005 hadde bladet ''[[Guitar World]]'' en avstemning hvor leserne stemte frem «Stairway to Heaven» for å ha den beste gitarsoloen noensinne.

==== ''Houses of the Holy'' ====
{{hoved|Houses of the Holy}}
''Houses of the Holy'' ble utgitt i 1973. Dette albumet var mer eksperimentelt og hadde lengre spor med [[synthesizer]]e og [[Mellotron]]. Sangen «Houses of the Holy» er ikke på dette albumet, til tross for at den ble spilt inn på samme tid. Den er å finne på ''[[Physical Graffiti]]''. 

Albumet toppet listene, og Led Zeppelin fulgte opp med en turné i USA der banet fylte opp store arenaer. I Tampa Stadium i Florida spilte det for {{formatnum:56800}} og slo dermed rekorden til The Beatles på [[Shea Stadium]] i New York i 1965. De fylte [[Madison Square Garden]] i New York tre ganger. Disse konsertene ble filmet, men filmen «The Song Remains the Same» ble utsatt til 1975.

I 1974 tok bandet en pause fra turneer og konserter og opprettet sitt eget plateselskap, [[Swan Song Records]]. Det fikk navnet etter en sang bandet lagde, men ikke ga ut.

==== ''Physical Graffiti'' ====
{{hoved|Physical Graffiti}}
24. februar 1975 kom Led Zeppelins første og eneste dobbeltalbum, ''Physical Graffiti''. Dette var det første albumet som ble gitt ut på plateselskapet Swan Song. Det inneholdt femten spor. Åtte av dem ble spilt inn på Headley Grange i 1974, de resterende sporene var spilt inn tidligere, men hadde ikke vært på noe album. Albumet har solgt over 16 millioner eksemplarer, noe som tilsvarer 16 x platina.

Etter at dette albumet var utgitt, dro bandet på turné. I mai 1975 spilte det fem utsolgte konserter på Earls Court Arena i London. Opptak fra disse konsertene kom ut på DVD-en ''Led Zeppelin DVD'' i 2003.

=== 1976–1980 ===
I 1976 hadde Led Zeppelin solgt mer enn noen band tidligere, inklusive The Rolling Stones. Konsertene inneholdt avanserte lysshow og større sceneplass. Men på tross av all suksess hadde gruppen også problemer, som for eksempel dødsfallet til Robert Plants sønn og heroin-misbruket til Jimmy Page. I 1980 døde John Bonham av det som er antatt å skyldes alkoholmisbruk, noe som betydde slutten på Led Zeppelin.

==== ''Presence'' ====
{{hoved|Presence}}
Etter de suksessfulle konsertene på Earls Court, tok bandet en ikke-planlagt pause fra turnélivet. I august 1975 var Robert Plant og hans kone Maureen involvert i en alvorlig bilulykke under en ferie på [[Rhodos]] i Hellas. Siden Plant derfor ikke kunne være med på turné, ble det en lengre pause enn ventet. I august og september var han på øya Jersey i Den engelske kanal, sammen med Bonham og Page. Bandet dro videre til [[Malibu]] i California. Det var der det meste av ''Presence'' ble skrevet. 

Led Zeppelin utga albumet i mars 1976. Stilen var noe forandret til mer rett fram [[jamsession|gitar-jams]] i stedet for akustiske [[ballade]]r og innviklede arrangementer som på de foregående albumene. De fikk blandet tilbakemeldinger fra både fans og kritikere. Under innspillingen av ''Presence'' begynte Pages heroin-misbruk.

Til tross for variert tilbakemelding, mener Jimmy Page at ''Presence'' er hans favorittalbum, og åpningssporet «[[Achilles Last Stand]]» den beste låta til Led Zeppelin. Robert Plant mener også at ''Presence'' er det albumet som låter mest «Led Zeppelin» av alle deres album.

==== ''The Song Remains the Same'' ====
{{hoved|The Song Remains the Same}}
På grunn av Plants skade fra bilulykken i 1975, fikk ikke Led Zeppelin turnert i 1976, men fikk tid til å gjøre ferdig sin konsertfilm ''The Song Remains the Same'' og filmmusikken til den. Dette var de eneste filmopptakene av bandet som fantes fram til ''[[BBC Sessions]]'' i 1997. Det var film fra bandets tre konserter i Madison Square Garden i juli 1973 og resten av turneen i USA.

Filmen hadde premiere i New York 20. oktober 1976, men ble ikke godt tatt imot av kritikere eller fans. Den ble spesielt dårlig mottatt i England.

I 1977 var det planlagt en ny stor turné i Amerika, men den var plaget av diverse problemer. Under en konsert på Tampa Stadium 3. juni måtte de avbryte konserten på grunn av lyn og torden. Da ble det opptøyer blant publikum, flere ble skadet og arrestert. Politiet måtte bruke tåregass for å få kontroll over situasjonen.

Etter sin opptreden på «Days on the Green»-festivalen i [[Oakland]], ble John Bonham og flere i bandets støtteapparat, inkludert manager Peter Grant, arrestert etter at en av medarbeiderne til promotøren Bill Grahams var blitt banket opp. Den andre konserten deres i Oakland skulle bli bandets siste opptreden i USA. Etter den konserten fikk de vite at Plants fem år gamle sønn var død av et magevirus, og resten av turneen ble avlyst.

==== ''In Through the Out Door'' ====
{{hoved|In Through the Out Door}}
I desember 1978 var bandet i studioet igjen, denne gangen i Polar Studios i Stockholm. Resultatet ble ''In Through the Out Door'', som fikk ulike tilbakemeldinger fra kritikerne, men albumet kom fortsatt raskt opp på 1.-plass på de amerikanske og de britiske hitlistene. Etter to uker kom det inn på [[Billboard]]s albumliste. 

Robert Plant vurderte å forlate Led Zeppelin. Han ble overtalt til å bli av Peter Grant. De hadde en kort turné i Europa i juni og juli 1980. Dette var en strippet versjon av hva de pleide å holde, uten lange soloer og jams.

27. juni holdt bandet en konsert i [[Nürnberg]] i Tyskland, men denne konserten ble avbrutt midt i den tredje sangen da John Bonham kollapset på scenen og ble kjørt til sykehuset.

==== Bonhams død ====
24. september 1980 ble Bonham plukket opp av bandets assistent Rex King for å bli med på en øvelse før den kommende turneen i USA, den første siden 1977. På veien kjøpte Bonham [[vodka]]. Han fortsatte å drikke da de kom til studio. Etter øvelsen dro de tilbake til Pages hus, og etter midnatt sovnet Bonham. Dagen etter fant Benji LeFevre (som hadde tatt over rollen som turnémanager for Richard Cole) og John Paul Jones ham død. Bonham ble 32 år gammel. Dødsårsaken var at han ble kvalt av sitt egen oppkast. Det ble ikke funnet narkotiske stoffer i kroppen hans. Han hadde slitt med alkoholproblemer fra tidlig i karrieren. John Bonhams bisettelse fant sted den 10. oktober 1980 i kirken i [[Rushock]] i [[Worcestershire]].

De gjenværende medlemmene bestemte seg for å legge ned Led Zeppelin.