Redigerer Lebensborn (avsnitt)

== Lebensborn i Norge ==
[[File:Fint besøk på Lebensbornhjemmet på Hurdals Verk (6230671076).jpg|thumb|Frau Lienhardt, leder av ''Reichsfrauenführung Hauptabteilung Reichsmütterdienst'', besøker det første Lebensborn-hjemmet i Norge, [[Hurdal Verk]], i september 1941, bare få uker etter åpningen. Dette var det første Lebensbornhjemmet som ble etablert utenfor [[det nazistiske Tyskland|Tyskland]].{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
Mens de andre okkuperte landene bare hadde ett hjem, var det følgende i Norge:

* ''Geilo'' på [[Dr. Holms Hotell]] på [[Geilo]], opprettet i 1942, 60 mødreplasser/20 barneplasser
* ''[[Godthaab]]'' i [[Bærum]], opprettet i 1942, 165 barneplasser, utvidet i oktober 1943 til 250 plasser
* ''Hurdalsverk'' i [[Hurdal]], opprettet i 1942, 40 mødreplasser/80 barneplasser
* ''Klekken'' på [[Klækken Hotell]] ved [[Hønefoss]], opprettet i 1942
* ''Bergen'' på Hop i [[Nesttun]] ved Bergen, opprettet i 1943, 20 mødreplasser/6 barneplasser
* ''Stalheim'' på [[Stalheim turisthotell]], opprettet i 1943, 100 barneplasser
* ''Stadtheim Oslo'' i [[Oslo]], opprettet i 1943, 20 mødreplasser/6 barneplasser
* ''Stadtheim Trondheim'' i [[Trondheim]], opprettet i 1943, 30 mødreplasser/10 barneplasser
* ''Heim Os'' på Moldegaard i [[Os i Hordaland|Os]] ved Bergen, opprettet 1943, 80 barneplasser

Alle hjemmene hadde utelukkende tysk personale. Det ble gitt støtte både i forbindelse med selve [[fødsel|fødslene]], men også økonomisk hjelp etterpå. Det anslås at det under [[andre verdenskrig]] ble født mellom 10&nbsp;000 og 12&nbsp;000 barn med norske mødre og tyske fedre. Til sammen hadde Lebensborn registrert ca. 8&nbsp;000 slike barn.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Into the open – or hidden away?|publikasjon=NORDEUROPAforum - Zeitschrift für Kulturstudien, 2006|doi=10.18452/7908|url=https://edoc.hu-berlin.de/handle/18452/8560|dato=2007-04-26|fornavn=Eva|etternavn=Simonsen|via=Humboldt Universität zu Berlin|besøksdato=2022-11-02}}</ref>

Under krigen ble mellom 200 og 250 norske barn sendt til Tyskland for [[adopsjon]], og bodde i første omgang på Lebensbornhjemmene ''Kohren-Sahlis'' ved [[Leipzig]], ''Hohehorst'' ved [[Bremen]] og ''Bad Polzin'' i [[Pommern]], dagens Polen. Noen av disse barna ble også overlatt til sine tyske fedre. Omkring 80 ble oppsporet etter krigen og gjenforent med sine norske mødre.
<gallery heights="90" style="font-size:90%">
File:Dr Holms Hotel above Geilo station.jpg|[[Dr. Holms Hotel|Dr. Holms Høifjeldshotel]] på [[Geilo]]{{Byline|2012}}
Fil:Ekstriør, Fødehjemmet Klekken (6853277558).jpg|[[Klækken Hotell|Klækken Turisthotel]] på [[Ringerike]] brant 1940, men ble bygd opp for å bli beslaglagt til Lebensborn-hjem i 1942. Bildet viser det nyreiste hotellet.{{Byline|Riksarkivet}}
Fil:3234 Stabekk. Rekonvalesenthjemmet Godthaab - no-nb digifoto 20150818 00305 bldsa PK22140.jpg|[[Godthaab|Rekonvalesenthjemmet Godthaab]] i [[Bærum]], trolig på 1920-tallet
File:Direktørboligen ved Hurdal Verk - glassverk.jpg|[[Hurdal Glassverk|Hurdalsverk]] i [[Hurdal]]{{Byline|2014}}
File:Stalheim - no-nb digifoto 20150227 00262 NB MIT FNR 00641.jpg|[[Stalheim hotell|Stalheim hotel]] i [[Voss]] kommune, trolig på 1930-tallet
</gallery>

=== Etter krigen ===
Kvinner som var kjærester med tyske soldater eller hadde seksuelle forbindelser med dem, ble i Norge gjerne [[nedsettende]] omtalt som «[[tyskertøser]]» eller «tyskerjenter» under og etter krigen. Barn som de fikk sammen, ble kalt «[[tyskerunger]]» og ofte i årevis utsatt for [[mobbing]] og sosial fordømmelse.

Etter krigen ble mødrene straffet relativt hardt under [[landssvikoppgjøret]]. Også barna ble fratatt en rekke rettigheter, og mange ble tvangsadoptert bort, sendt på [[institusjoner for mentalt tilbakestående]], uten at det forelå noe medisinsk grunnlag for dette. Mange ble utsatt for mishandling og/eller [[seksuelle overgrep]]. I tillegg fravek man en del lover, blant annet ble noen av barna fratatt norsk [[statsborgerskap]] (fra [[1950]] kunne de søke om det etter fylte 18 år), og de fikk heller ikke [[barnetrygd]] eller barnebidrag fra fedrene.

Daværende statsminister [[Kjell Magne Bondevik]] ba i [[1998]] om offisiell unnskyldning for behandlingen og de overgrep disse barna hadde blitt utsatt for. De som kunne dokumentere mishandling og overgrep, skulle får en erstatning opp til kr 200&nbsp;000.

En utbredt myte som ofte gjentas i media er at Lebensborn drev med planmessig «menneskeavl».<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/fredrik-skavlan-nrk-skavlan/skavlan-og-myten-om-krigsbarnas-opphav/302246|tittel=Skavlan og myten om krigsbarnas opphav|besøksdato=2022-11-02|dato=2016-01-20|fornavn=Lars|etternavn=Borgersrud|fornavn2=Kåre|etternavn2=Olsen|verk=journalisten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/andre-verdenskrig-historie-krig-og-fred/myten-om-lebensborn-drev-nazistene-avl-pa-norske-kvinner-under-krigen/1609603|tittel=Myten om Lebensborn: Drev nazistene avl på norske kvinner under krigen?|besøksdato=2022-11-02|dato=2020-02-06|fornavn=Lena-Christin|etternavn=Kalle|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>