Redigerer Leangen (avsnitt)

=== Leangen gård ===
[[Fil:Leangen_Nordre,_Sør-Trøndelag_-_Riksantikvaren-T365_01_0170.jpg|thumb|left|Leangen gård i 1938.]]
[[Fil:Leangenspannet_-_Gårdstunet_-_Gildheimsvegen_7_(1982)_(11946448024).jpg|thumb|left|Leangen søndre (Leangenspannet) i 1982.]]
[[Fil:Leangen_Nordre,_Sør-Trøndelag_-_Riksantikvaren-T365_01_0169.jpg|thumb|Hovedbygningen på Leangen gård i 1938.]]
Leangen gård ligger på [[Lade]]halvøya, mellom [[Devle gård|Devle]] og [[Rotvoll]], innerst i Leangenbukta. Den er en av de fire gamle storgårdene på Ladehalvøya, og lå opprinnelig i [[Strinda kommune]]. De andre storgårdene på halvøya er [[Lade gård|Lade]], [[Ringve]] og Devle, som alle ligger lenger nordvest. Navnet kommer fra [[norrønt]] ''Leirangr'', av «leire» og ''angr'', «fjord», og var det opprinnelige navnet på Leangenbukta. Gården ble nevnt først på slutten av 1550-årene. I 1647 tilhørte gården borgermester [[Lauritz Bastiansen Stabel]], og den ble så overtatt av rådmann Peder Schive, Deretter tilhørte Leangen Abraham Dreier, som også eide gården Rotvoll. Leangen var i Dreiers eie fram til hans død i 1736. Leangen ble da delt i to, ''Leangen store'' og ''Leangen lille'' (eller ''nordre''). 

Ved delingen i 1736 ble Leangen store overdratt til Abraham Dreiers stesønn, [[Hans Collin]]. I 1741 solgte han Leangen store, sammen med Rotvoll, til sin sønn, [[Jens Hanssen Collin]]. Etter hans død i 1756 ble gården overtatt av Christian Frederik Møllerop. Etter Møllerops død i 1760, ble eiendommen i 1761 kjøpt opp av amtmann [[Niels Krog Collin]]. I 1779 solgte Collin Leangen store til [[Carl Jacob Waldemar von Schmettow]], som slo den sammen med sin eiendom Rotvoll. Man antar at Leangen store lå øst for nedkjørselen til Leangen lille, altså nærmere Rotvoll.<ref>{{Kilde www|url=https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Leangen|tittel=Leangen|utgiver=[[Strinda historielag]]|besøksdato=2019-11-12}}</ref>

Lystgården Leangen lille (nordre) var opprinnelig underbruk under Leangen store, og den ble ved delingen av gården i 1736 solgt til oberst Peter Christian Wisløff. Han solgte den videre til kjøpmann Lorentz Angell i 1744. Fra 1757 var gården i kansellråd Erik Musts eie, som brukte eiendommen som sommerbolig. Hans sønn, Ludvig Must, overtok Leangen i 1798, og oppførte de nåværende bygningene på gården i årene 1821 til 1822. Ved fru Musts død i 1860 ble eiendommen overtatt av hennes bror, Lorentz Angell. Noen år senere, i 1866, kjøpte [[Hans Peter Jenssen (1848–1902)|Hans Peter Jenssen]] gården. Etter Jenssens død i 1902 ble Leangen overtatt av hans firma, før den i 1915 ble solgt videre til firmaet A. Huitfeldt & Co. Gården ble i 1927 solgt til hotelleier K. N. Stensrud, og Leangen var i Stensrud-familien fram til gården ble kjøpt av [[Trondheim kommune]] i 1963. Kommunen benytter gården som representasjonslokaler og kurssenter. 

''Leangen søndre'', også kjent som ''Leangenspannet'', ble fradelt Leangen nordre i 1864, etter ekteparet Musts død. Gården ble overdratt til distriktslege Erik Must Angell. Leangen søndre svarer omtrent til gården Ekren, som ble innlemmet i Leangen gård av Erik Must. I 1881 solgte Angells enke gården til Hans Wingaard Finne, og den ble senere slått sammen med Tunga. I 1920 ble eiendommen, sammen med Tunga nedre og Tunga søndre, solgt til Finnes sønn. Han solgte Leangen søndre i 1931 til A/S Trøndelag travbane, og store deler av eiendommen brukes i dag av [[Leangen travbane]], og huser bortsett fra selve travbanen også staller og andre bygninger. Andre deler av gården ble utparsellert, delvis til boliger.