Redigerer Le Corbusier (avsnitt)

=== Gjennombruddet (1922–30) ===
I 1922 åpnet Le Corbusier sitt studio i [[Rue de Sèvres]]. Dette var begynnelsen på hans mest produktive periode. 

I 1922 tegnet han sin første fremtidsby, byplanen ''[[Le Corbusiers Samtidsby|samtidsbyen for tre millioner innbyggere]]''.<ref>[https://mitp-arch.mitpress.mit.edu/pub/7ub84hd1/release/1 Robert Fishman og Russell Walden: ''From radiant city to Vichy]</ref> I 1925 ble han invitert til å delta på ''Exibition des Arts Décoratifs'' («utstilling av dekorative kunster») i [[Brussel]], men innholdet i hans paviljong var så kontroversielt at den ble plassert i messens utkant.

To år senere deltok han på en utstilling for ''[[Deutscher Werkbund]]'' med to hus. Ett av husene hadde navnet ''Citrohan'', og var typisk for hans tidlige interiørdesign, prinsipper han fulgte i hele sin tid som arkitekt. Det andre bygget på hans fem punkter for arkitektur.
[[Fil:Chandigarh High Court.jpg|thumb|Chandigarh, India.]]
Le Corbusier gikk tilbake til [[renessansen]]s [[gylne snitt]] for å finne riktige [[proporsjon]]er i tegningene sine. Han gjorde bruk av det gylne snitt i tjue år og utarbeidet proporsjonssystemet «Modulor», som han brukte i alt videre arbeide, blant annet for å bestemme fordelingen av vinduene i kirken ''Notre Dame du Haut'' i Ronchamp i [[Frankrike]].<ref>[https://www.archdaily.com/84988/ad-classics-ronchamp-le-corbusier ''Notre Dame'' i Ronchamps]</ref> På mange måter bryter denne kirken med tidlig Le Corbusier-arkitektur. Han brukte fortsatt store flater, men konstruksjonen er mye mindre praktisk, og langt mer monumental enn før.

I 1925 presenterte han sin ''plan Voisin'' («Nabo-planen»), der han ville rasere [[Seinen]]s høyre bredd med Paris' historiske kjerne, fra ''[[le Marais]]'' til ''[[Gare de l'Est]]'', for å «modernisere» Paris.<ref>[https://www.marseille.fr/culture/actualites/le-corbusier-et-la-cite-radieuse-de-marseill ''Corbusier et la cité radieuse de Marseille,'' 8. mars 2023]</ref>