Redigerer Laurids Nielsen (avsnitt)

===Bakgrunn===
Faren var kjøpmannen Nils Lauritzsøn (omkr. 1498–1580) fra Tønsberg. Han var av svensk opphav. Morens navn er ikke kjent, men det ser ut til at hun døde i 1557. Som katolsk ordensprest var ikke Lauritz Nilssøn gift. Det er kjent at han hadde to søstre, som begge ble gift. Den ene søsteren og hennes mann er nevnt som døde i 1573, og den andre er sist nevnt i 1581.Han er bare omtalt å ha hatt søstre. (Den ene av de to søstre fikk med tiden to dattersønner som ble jesuittstudenter i Braunsberg.)<ref>Johs. J. Duin: «Norske studenter på jesuittenes skoler inntil dommen på Gjerpen prestegård i 1613», i ''Streiftog i norsk kirkehistorie 1450-1880: En samling artikler'', St. Olav Forlag, Oslo, 1984, s. 89</ref>

Det har lenge vært en utbredt teori at Lauritz var sønn av Nils Jørgenssøn Frendesonius, en dansk skipper bosatt i Oslo. Han var gift med Hilleborg Jonsdotter av slekta på Hvam i Nes på Romerike, og paret hadde flere barn. Den mest kjente av dem var Jens Nilssøn, som ble biskop av Oslo. Duin betvilte, eller avskrev, denne teorien.<ref>Johs. J. Duin: «Anmeldelse: Vello Helk, Nicolai Norvegus S.J. ...», i ''Streiftog i norsk kirkehistorie 1450-1880: En samling artikler'', St. Olav Forlag, Oslo, 1984, s. 137</ref> Denne kombinasjonen av en velstående familie der husfaren het Nils og det besnærende i at opprøreren Klosterlasse skulle være bror av Oslobispen har imidlertid ført til at denne teorien fortsatt dukker opp, selv om senere forskning har vist at det var Tønsbergkjøpmannen Nils Lauritzsøn som var faren. 

Da Laurids var omkring ti år, ble han elev ved [[Oslo katedralskole]]. Om hans ungdomstid vet man ellers ikke annet enn at han omkring 1558 var elev av Vor Frue Skole i [[København]]. 

Senere drog han ut for å studere ved de [[katolisisme|katolske]] universitetene i [[Douai]], [[Köln]] og [[Det katolske universitetet i Leuven|Leuven]]. Om han før sin avreise var påvirket av [[Jesuittordenen#Ordenens|katolisismen]] eller ikke, vet man ikke. De tre første av sine år i Leuven bodde han på stiftelsen Standonck, der to andre norske, Vasterus Vasteri fra [[Trondhjem]] og Johannes Tostanus har vært hans forgjengere. Våren 1561 ble han ''magister philosophiae'', og reiste så på besøk hjem til Norge. Om han da var blitt katolikk, vites ikke med sikkerhet; sikkert er det derimot at det var under sitt opphold i Leuven at han gikk over til katolisismen. Konversjonen var i alle fall før september 1563.<ref>Johs. J. Duin: «Anmeldelse: Vello Helk, Nicolai Norvegus S.J. ...», i ''Streiftog i norsk kirkehistorie 1450-1880: En samling artikler'', St. Olav Forlag, Oslo, 1984, s. 137-138</ref>