Redigerer Laura Bratager (avsnitt)

== Humanistisk arbeid ==
Laura Bratager var opptatt av å fremme kvinner, både innen kultur og som samfunnsborgere, og var også opptatt av å ivareta norske tradisjoner og kultur blant nordmenn som hadde emigrert til USA. Disse verdiene gjenspeiles både i hennes litteratur og i hennes humanistiske arbeid. 

=== Aldershjem i Minneapolis ===
Den 15. september 1901 startet Laura et [[litterært selskap]] sammen med noen andre norske kvinner som var bosatt i Minneapolis. Tanken bak var at de skulle jobbe for å vedlikeholde norskspråket, samt å styrke relasjonene blant norske kvinner i Minneapolis ved hjelp av poesi og prosa. De merket fort at behovet for dette var særlig stort hos de eldre, og bestemte seg for å gjøre noe. Et år senere omgjorde de dette litterære selskapet til en humanitær organisasjon som fikk navnet «Lyngblomsten». Kvinnene begynte å samle inn penger gjennom (små) medlemsavgifter, basarer, iskremsalg, konserter og teater. Laura fungerte her som organisator, kasserer, sekretær, og tidvis også president. Hun bidro også med taler for å øke engasjementet for organisasjonen. I 1906 hadde organisasjonen omtrent 150 medlemmer, og nok penger til å kjøpte en tomt i Saint Paul. I 1912 bygde de «Lyngblomsten», et nytt hjem for 44 eldre, og en møteplass for organisasjonen. 

=== Aldershjem på Sunnmøre ===
Laura bidro også til bygdelaget «Sunelvslaget» fra 1910, som hadde som målsetting å bygge et hjem for eldre på [[Hellesylt]] i Sunnmøre. Eldrehjemmet stod klart på Hellesylt i 1923, og fikk navnet «Aftenro». 

=== Døtre av Norge ===
Døtre av Norge var en feministisk og humanitær organisasjon for hele USA, med hovedkontor i Minneapolis. Organisasjonen hadde som formål å ivareta norsk kultur og tradisjoner, samt å ivareta sine medlemmer – de norske skulle hjelpe hverandre. Laura var et aktivt medlem i 26 år, og var president i organisasjonen fra 1925 til 1931. 

=== Kongens fortjenstmedalje i gull ===
På et besøk til Norge i 1930, ble Laura Bratager tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i påskjønnelse av alt hun hadde gjort for det norske folk. Bratager mottok medaljen på et arrangement for [[Norske Kvinners Nasjonalråd|Norske Kvinders Nationalraad]] den 27. juli&nbsp;1930; den ble overrakt av [[Betzy Kjelsberg]], som var organisasjonens president. Kjelsberg roste Bratager for hennes arbeid, som viste at hun aldri glemte sitt hjemland. I anledning medaljen møtte Bratager også Kong Haakon, og hun skal ha vært så lykkelig at hun glemte å kalle han "Deres majestet", men kalte ham bare "kjære, kjære konge" – noe som skal ha gledet kongen stort<ref name=":1" />.