Redigerer Lars Hertervig (avsnitt)

== En efterglemt ==
Etter sykehusoppholdet fra 1856 til 1858 ble Hertervig glemt av samfunnet - både som kunstner og menneske.<ref name=":0" />
[[Fil:Lars Hertervig - Rullestadjuvet - Stavanger kunstmuseum - Inventarnr. SG.0651.jpg|venstre|miniatyr|«Rullestadjuvet» (1855-56).]]
Av sin far hadde Alexander Kielland lært å verdsette Hertervigs kunst. Familien hadde Hertervigs malerier hengende på veggene. I arveoppgjøret etter sin stemor ønsket Kielland seg oljemaleriet ''Ved smien'',<ref>[https://digitaltmuseum.no/021048503888/i-smia-olje-pa-lerret Hertervigs maleri ''Ved smien]</ref> hvilket han fikk og hengte maleriet opp på stueveggen. I juni 1893 skrev Kielland seks artikler om Hertervig i ''[[Dagbladet]]'' under tittelen ''En efterglemt''. Artiklene er vår viktigste kilde til kunnskap om Hertervigs siste år. Kielland var påvirket av borgerskapets smak og satte Hertervigs romantiske malerier fra 1850-årene meget høyt, men var uten sans for Hertervigs sene kunst. Kielland mente Hertervig hadde mistet vettet, malte det skjære vanvidd, og at landskapene så ut slik barn malte når de fikk nytt malerskrin. Selv om Hertervig var i 60-årene og i fullt levende live, måtte han nærmest stilles på linje med de kunstnere som gikk bort i 1860-årene, ifølge Kielland.<ref name=":4" /><ref name=":0" /><ref name=":5" /> 

12. juli 1893 tilbød Kielland [[Nasjonalgalleriet]] oljemaleriet ''Ved smien'', men han fikk avslag både defra og fra [[Bergen billedgalleri]], som først senere tok imot maleriet. Kielland tilbød også en skissebok og akvarellsamling til Nasjonalgalleriet på initiativ fra Hertervigs søster. Til deres store skuffelse ble gaven returnert. Kielland ble så utav seg at han rev både skisseboken og flere av akvarellene i to, og kastet det hele. På den annen side var Kielland den eneste i Hertervigs samtid som offentlig tok til orde for bildene hans. Kielland kjøpte malersaker til Hertervig, men maleren var for stolt til å ta imot. Da Hertervig døde i januar 1902, skrev Kielland en oppfordring i avisen om at byens kunstnere skulle møte i [[begravelse]]n, der seks telefonarbeidere bar Hertervigs kiste. Selv stilte Kielland som Stavangers [[borgermester]] med krans.<ref>[[Tor Obrestad]]: ''Sannhetens pris'' (s. 390-92), Cappelens forlag 1996, ISBN 9788202576783</ref>[[Fil:Lars Hertervig - Landscape - Google Art Project.jpg|miniatyr|«Landskap» (usignert).]]