Redigerer
Laotisk skrift
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Konsonanter == Tabellen under viser de laotiske konsonantene (grunnbokstavene) i alfabetisk rekkefølge, sammen med [[transkripsjon]] i henhold til [[det internasjonale fonetiske alfabetet]] (IPA), og den vanlige laotiske transkripsjonen. (Det er ingen offisiell transkripsjon for laotisk, så transkripsjonen kan variere. Ofte bærer transkripsjoner preg av fransk rettskrivning, slik at ord gjerne slutter med en stum -e på slutten av ord.) Konsonantene sorteres i tre klasser: høy (h), mellom (m) og lav (l), som markert (dette har betydning for tonen som vokalen som skrives sammen med denne konsonanten har, hvordan dette fungerer beskrives [[#Toner|nedenfor]]). Ettersom det er flere bokstaver som representerer samme [[fonem|lyd]], har alle de laotiske bokstavene et «dobbelt navn»: den første er bokstavens lyd etterfulgt at vokalen [oː] og så et ord der denne bokstaven brukes, slik at man vet hvilken bokstav som skal brukes, når et ord staves. Merk at en bokstav kan referere til en helt annen lyd når den opptrer i slutten av en stavelse, enn når den står først i en stavelse. Der uttale er forskjellig avhengig av hvor en konsonant opptrer i en stavelse, er konsonantens lyd i slutten av en stavelse indikert etter en skråstrek. Laotisk rettskriving er meget regulær, og det er derfor veldig sjeldent at en bokstav som har en annen uttale i slutten av et ord enn det den har i begynnelsen av et ord, blir brukt i slutten av et ord. Det er primært lånord som vil føre til en slik bruk av konsonanter (men også her preges laotisk rettskriving av at ord skal skrives mest mulig likt slik de uttales, som betyr at stumme bokstaver helst ikke brukes i lånord, og at den siste konsonanten i et lånord gjerne endres, for å tilpasses laotisk uttale. {|class="wikitable" |- !Konsonant !Navn (og oversettelse) !Klasse !IPA !Transkripsjon ! !Konsonant !Navn (og oversettelse) !Klasse !IPA !Transkripsjon |- | {{center|<big><big>{{Unicode|ກ}}</big></big>}} |{{Unicode|ໄກ່}} [kai] (kylling) |m |k |k | | {{center|<big><big>{{Unicode|ປ}}</big></big>}} |{{Unicode|ປາ}} [pa:] (fisk) |m |p |p |- | {{center|<big><big>{{Unicode|ຂ}}</big></big>}} |{{Unicode|ໄຂ່}} {{IPA|[kʰai]}} (egg) |h |{{IPA|kʰ}} |kh/k | | {{center|<big><big>{{Unicode|ຜ}}</big></big>}} |{{Unicode|ເຜິ້ງ}} {{IPA|[pʰɤŋ]}} (bie) |h |{{IPA|pʰ}} |ph/p |- |{{center|<big><big>{{Unicode| ຄ}}</big></big>}} |{{Unicode|ຄວາຍ}} {{IPA|[kʰwa:j]}} (bøffel) |l |{{IPA|kʰ}} |kh/k | |{{center| <big><big>{{Unicode|ຝ}}</big></big>}} |{{Unicode|ຝົນ}} [fon] (regn) |h |{{IPA|f}} |f/p |- |{{center|<big><big> {{Unicode|ງ}}</big></big>}} |{{Unicode|ງັວ}} {{IPA|[ŋua]}} (ku) |l |ŋ |ng | | {{center|<big><big>{{Unicode|ພ}}</big></big>}} |{{Unicode|ພູ}} {{IPA|[pʰu:]}} (fjell) |l |{{IPA|pʰ}} |ph/p |- |{{center|<big><big>{{Unicode|ຈ}}</big></big>}} |{{Unicode|ຈອກ}} {{IPA|[dʒɔ:k]}} ((drikke)glass) |m |{{IPA|dʒ}} |ch/t | | {{center|<big><big>{{Unicode|ຟ}}</big></big>}} |{{Unicode|ໄຟ}} [faj] (ild) |l |f |f/p |- | {{center|<big><big>{{Unicode|ສ}}</big></big>}} |{{Unicode|ເສືອ}} {{IPA|[sɯa:]}} (tiger) |h |s |s/t | | {{center|<big><big>{{Unicode|ມ}}</big></big>}} |{{Unicode|ມ້າ}} [ma:] (hest) |l |m |m |- | {{center|<big><big>{{Unicode|ຊ}}</big></big>}} |{{Unicode|ຊ້າງ}} {{IPA|[ʧa:ŋ]}} (elefant) |l |{{IPA|ʧ}} |x/t | | {{center|<big><big>{{Unicode|ຢ}}</big></big>}} |{{Unicode|ຢາ}} [ja:] (medisin) |m |j |y |- | {{center|<big><big>{{Unicode|ຍ}}</big></big>}} |{{Unicode|ຍຸງ}} {{IPA|[ɲuŋ]}} (mygg) |l |{{IPA|ɲ}} |gn/y | | {{center|<big><big>{{Unicode|ຣ}}</big></big>*}} |{{Unicode|ລົດ}} [lot] (bil) |l |r |r |- | {{center|<big><big>{{Unicode|ດ}}</big></big>}} |{{Unicode|ເດັກ}} [dek] (barn) |m |d |d/t | | {{center|<big><big>{{Unicode|ລ}}</big></big>}} |{{Unicode|ລີງ}} {{IPA|[li:ŋ]}} (ape) |l |l |l |- | {{center|<big><big>{{Unicode|ຕ}}</big></big>}} |{{Unicode|ຕາ}} [ta:] (øye) |m |t |t | | {{center|<big><big>{{Unicode|ວ}}</big></big>}} |{{Unicode|ວີ}} [wi:] (håndvifte) |l |w |v/o |- | {{center|<big><big>{{Unicode|ຖ}}</big></big>}} |{{Unicode|ຖົງ}} {{IPA|[tʰoŋ]}} (sekk) |h |{{IPA|tʰ}} |th/t | | {{center|<big><big>{{Unicode|ຫ}}</big></big>}} |{{Unicode|ຫ່ານ}} [ha:n] (gås) |h |h |h |- | {{center|<big><big>{{Unicode|ທ}}</big></big>}} |{{Unicode|ທຸງ}} {{IPA|[tʰuŋ]}} (flagg) |l |{{IPA|tʰ}} |th/t | | {{center|<big><big>{{Unicode|ອ}}</big></big>**}} |{{Unicode|ໂອ}} [o:] (skål) |m |– |– |- | {{center|<big><big>{{Unicode|ນ}}</big></big>}} |{{Unicode|ນົກ}} [nok] (fugl) |l |n |n | | {{center|<big><big>{{Unicode|ຮ}}</big></big>}} |{{Unicode|ເຮືອນ}} {{IPA|[hɯa:n]]}} (hus) |l |h |h |- | {{center|<big><big>{{Unicode|ບ}}</big></big>}} |{{Unicode|ແບ້}} {{IPA|[bæ]}} (geit) |m |b |b/p | | | | | | |} <nowiki>*</nowiki> {{Unicode|ຣ}} representerer en lyd /r/, som ikke eksisterer som eget [[fonem]] på laotisk. Denne bokstaven brukes kun i fremmedord for å beholde originalspråkets rettskriving, men vil sannsynligvis uttales /l/. Selv i fremmedord der origianlspråket bruker lyden /r/, vil man på laotisk gjerne bruke bokstaven ລ, ettersom ordet da ligge nærmere laotisk uttale. <br /><nowiki>**</nowiki> {{Unicode|ອ}} har ingen uavhengig uttale, den brukes enten som en avhengig vokal (se under), eller som en bokstav som bærer vokaltegnet, der et ord begynner med en vokallyd. I slutten av en stavelse kan man kun ha en ustemt plosiv eller nasal. De ustemte plosivene [p], [t] og [k] skrives i laotisk rettskrivning med bokstavene ບ, ດ og ກ, som i begynnelsen av en stavelse representerer en stemt plosiv. {{Unicode|ຫ ນຳ}} '''ho nam''' (førende h): Lavklassekonsonantene {{Unicode|ງ}} (ng), {{Unicode|ຍ}} (j), {{Unicode|ນ}} (n), {{Unicode|ມ}} (m), {{Unicode|ລ}} (l) og {{Unicode|ວ}} (w) har ingen høyklassekonsonant som representerer samme lyd. Disse kan derfor kombineres med høyklassekonsonanter {{Unicode|ຫ}}: {{Unicode|ຫ}} representerer da ikke noe eget fonem (den er stum), men indikerer at den etterfølgende konsonanten følger tonereglene for konsonanter av høy klasse. Konsonantene {{Unicode|ນ}} (n), {{Unicode|ມ}} (m) og {{Unicode|ລ}} (l) danner sogar [[Ligatur (typografi)|ligaturer]] med {{Unicode|ຫ}}: henholdsvis {{Unicode|ໜ}}, {{Unicode|ໝ}} og {{Unicode|ຫຼ}} (sistnevnte kan også skrives som to separate bokstaver - {{Unicode|ຫລ}}).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon