Redigerer
Landbruksskole
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Etablering av landbruksskoler på 1800-tallet=== Den første landbruksskolen i Norge ble etablert i 1825, på gården Sem i Borre, Vestfold. Jacob L. B. Sverdrups startet da et «Agerdyrkingsseminarium». Dette er tidlig både i nordisk og europeisk sammenheng. Forut for dette hadde Sverdrup startet opp med landbruksopplæring på Jarlsberg hovedgård, med støtte fra grev [[Wedel Jarlsberg]]. Dette var en opplæring beregnet på sønner av embetsmenn, godseiere og velstående byborgere med interesse for landbruk. Men fra 1823 ble også bondegutter tatt opp som elever, og i 1825 ble opplæringen flyttet til Borre. Sverdrups skole var privat, men fikk statstilskudd. Skolen ble nedlagt i 1837, i hovedsak fordi statstilskuddet ble inndratt. I de følgende årene ble det etablert flere skoler i privat regí. Etter hvert ble landbruksskolene i hovedsak opprettet og drevet av amtskommunene (fylkeskommunene). I 1842 vedtok Stortinget å gi økonomisk støtte til amt, kommuner og private som ville drive jordbruksskoler. Fram mot 1860 fikk alle amt (fylker) skoler, med unntak av Troms og Finnmark. Skolene ble lagt til gårder, av hensyn til den praktiske undervisningen, med internat for elevene. I 1859 ble det også etablert en høyere landbruksutdanning på Ås i Akershus - Den høiere Landbruksskole - senere [[Norges landbrukshøgskole]]. I 1860- og 1870-årene ble en rekke landbruksskoler nedlagt. Fra 19 skoler i 1858, var det kun 6 tilbake i 1874. Årsaken var blant annet reduserte bevilgninger fra staten. Fra slutten av århundret starter imidlertid en nyetablering, og fram til andre verdenskrig steg antallet skoler kraftig. I 1875 ble det utformet en normalplan for landbruksskolene. Skolene skulle gi en toårig agronomutdanning, med hovedfag innen jordbrukslære, husdyrlære, skogbrukslære og hagebrukslære. Det var også noen allmennfag i tillegg, som skulle støtte opp om den faglige opplæringen. I 1890-årene gikk de fleste skolene over til å ha kurs i to vintre, med praksis om sommeren – dvs. 1,5 års utdanning. Staten økte samtidig sitt tilskudd fra 50 % til 75 %.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon