Redigerer Landbruksmuseet for Møre og Romsdal (avsnitt)

== Museumslåven fra 1907 ==
På slutten av [[1970-årene|1970-tallet]] ville det offentlige rive den tidligere driftsbygningen som tilhørte landbruksskolen. Bygningen var i dårlig stand og umoderne for opplæring innenfor fjøsdrift og dyrehold.  Mange mennesker var opptatt av å ta vare på kunsthistorien knyttet til skolegården og driftsbygningen fikk omgjort rivningsvedtaket. Dette ble grunnlaget for å få etablert et fylkesdekkende landbruksmuseum på Gjermundnes.

Uten bevaringen av låven fra [[1907]], senere oppgraderinger og vedlikehold av internatbygget fra [[1889]] hadde det ikke vært noen landbruksmuseum på stedet i nyere tid. Låven regnes som usedvanlig stor for tiden sin. En normal størrelse på låvene i denne regionen har vært 150-250 kvadrat, mens den tidligere driftsbygningen på landbruksskolen er ca. 2000 kvadratmeter.

Låven hadde i sin brukstid en lang rekke funksjoner. Det var både grisefjøs, oksestasjon, sausefjøs, moderne båsfjøes for kyr og en stor stall som huset skolegårdens viktigste arbeidshjelp utover ansatte og elever, nemlig hestene. Ellers var behovet for et stort areal på låven til oppbevaring og tørrhøy til en stor dyreflokk i fjøsene som måtte ha vinterfôr. Utover nødvendig areal med tanke på stort dyrehold og lagringskapasitet til fôr, var det [[potetkjeller]]e og kålrabikjellere til lagring av selvdyrket [[rotfrukt]] på gården.

Et sentralt moment var å gi landbrukselevene fra hele fylket praktisk undervisning i en den fag knyttet til en kraftig [[modernisering]] av landbruket. I denne låven har en tidligere [[Odelsrett|odelsgutt]] og senere [[Odelsrett|odelsjente]] lært seg husdyrfag og rasjonelt fjøsstell.