Redigerer Lamia (mytologi) (avsnitt)

== Mytologi ==
[[Fil:Lamia Waterhouse.jpg|thumb|''Lamia'' (andre versjon) av [[John William Waterhouse]] (1909); merk slangeskinnet på hennes fang.]]
I [[myte]]n er Lamia en elskerinne for guden [[Zevs]], noe som får Zevs sjalu hustru [[Hera]] til å drepe alle barna til Lamia og forvandle henne til et fryktelig uhyre som jakter og spiser andre barn. I en annen versjon har Hera kun stjålet alle barna til Lamia, og i sorgen og savnet etter barna får Lamia til å miste vettet og begynner å stjele og spise andre barn. De uhyrlige handlingene forvandler henne til et uhyrlig monster i seg selv.

En del redegjørelser forteller at hun har en slanges hale nedenfor midjen.<ref>Sammenlign med havmonsteret [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]], [[Ekhidna]] («hunn-slange»), [[Giganter|gigantene]] og andre arkaiske, [[Ktoniske guder|ktoniske]] skremmebilder.</ref> Denne populære beskrivelsen av henne har i stor grad sin årsak i et moderne dikt av [[John Keats]], kalt for ''Lamia'' (1820)<ref>Keats, John: [http://www.bartleby.com/126/36.html «Lamia»]</ref> [[Antoninus Liberalis]] benytter Lamia som et alternativ navn for [[Sybaris]], en slangeaktige ''drakaina'' (gresk [[drage]] av hunkjønn), men [[Diodorus Siculus]] beskriver imidlertid henne som ikke mer vanskapt enn et forvridd ansikt.<ref>Diodorus Siculus: ''Library of History'', xx. 41.</ref>

Senere tradisjoner refererte til mange ''lamiaier'', disse var i henhold til [[folkeminne]] fryktelige underjordiske daimoner eller [[succubus|''succubi'']] som lurte unge menn til sine blodige senger ved å se ut som vakre kvinner.<ref>[http://www.theoi.com/Phasma/Empousai.html «Empousai & Lamiai»], ''Theoi Project''</ref>

I senere fortellinger ble Lamia forbannet slik at hun ikke kunne lukke øynene og alltid ville besatt av inntrykkene av hennes døde barn. En del fortellinger (se [[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]] nedenfor) forteller at Hera tvang Lamia å sluke sine egne barn. Ulike mytene beskriver Lamias monsteriøse (tidvis som en slange) framtoning som et resultat av enten Heras vrede, smerten fra sorgen, galskapen som drev henne til mord, eller i en del sjeldne tilfeller, et naturlig resultat av være datter av [[Hekate]].<ref>[[Homer]]: ''[[Odysseen]]'' 12.124 og [[skolia]], nedtegnet hos [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1951): ''Gods of the Greeks'', s. 38, note 71.</ref>

Zevs ga henne evnen til fjerne sine egne øyne. Hensikten med denne evnen er uklar hos Diodorus Siculus, men andre versjoner har uttalt at hennes evne til å fjerne øynene kom med gaven av [[profeti]]. Zevs gjorde dette for å formidle Lamia i hennes bitre sorg over tapet av barna og for at hun skulle greie å sove til tross for at hun ikke kunne lukke øynene.<ref>Bell, Robert E. (1991): ''Women of Classical Mythology: A Biographical Dictionary'', ABC-CLIO, støtter seg på Diodorus Siculus 22.41; ''[[Suda]]'': 'Lamia'; Plutark: 'On Being a Busy-Body' 2; Skolia på [[Aristofanes]]: ''Freden'', 757</ref>

[[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]] i ''Ars Poetica''<ref>Horatius: ''Ars Poetica, l.340</ref> tenkte seg muligheten av gjenfinne levende de barna hun hadde spist:

:''Neu pranse Lamiae vivum puerum extrabat alvo.''

[[Alexander Pope]] oversatte det til følgende:
::«Shall Lamia in our sight her sons devour,

::and give them back alive the self-same hour?»

[[Stesichoros]] identifiserte Lamia som en datter av [[Poseidon]] og som mor til [[Skylla]] med havguden [[Forkys]] som far.<ref>Stesichoros, Fragment 220</ref> Det kan være en sammensmelting (to tekster som flettes sammen) av Lamia med havgudinnen [[Keto]], tradisjonelt Forkys' hustru og mor til Skylla. Ytterlige forbigående referanser til Lamia ble gjort av [[Strabon]]<ref>Strabon, i.II.8</ref> og [[Aristoteles]].<ref>Aristoteles: ''Etikken'' vii.5</ref> Andre kilder siterer [[Triton (mytologi)|Triton]] som far til Skylla med Lamia som mor. [[Antoninus Liberalis]] identifiserte dragen [[Sybaris (mytologi)|Sybaris]] med Lamia, en annen sammensmeltning.