Redigerer Laki (avsnitt)

== Utbruddet i 1783&ndash;84 ==

[[8. juni]] [[1783]] åpnet eksplosivt en sprekk med 130 kratere, først på grunn av at stigende strømmer av [[basalt]]isk [[magma]] kom i kontakt med [[grunnvann]]. Etterhvert ble utbruddene mindre eksplosive, og de endret type fra [[Plinisk utbrudd|pliniske]] til [[Stromboliansk utbrudd|strombolianske utbrudd]], og senere til [[Hawaiisk utbrudd|hawaiiske utbrudd]] med store mengder lava. Dette utbruddet var vurdert til 6 på skalaen for [[Volcanic Explosivity Index]], men det 8 måneder lange utbruddet av svovolholdige gassene resulterte i en av de viktigste klimatiske og sosiale hendelser i det siste årtusenet.<ref>Brayshay and Grattan, 1999; Demarée and Ogilvie, 2001</ref>

Utbruddet, som også er kjent som [[Skaftáreldar]] («Skaftáelvbrannene») eller Síðueldur, produserte rundt 15 km³ med basaltisk lava og den totale mengden [[tefra]] var 0,91 km³. Det har blitt estimert at lavafontenene nådde en høyde på mellom 800 og 1&nbsp;400 m. I [[Storbritannia]] ble sommeren 1783 kjent som ''sandsommeren'' på grunn av nedfallet av [[vulkansk aske]].<ref name="bbc_timewatch">[http://www.bbc.co.uk/timewatch BBC Timewatch: "Killer Cloud", broadcast 19 January 2007]</ref> Gassene fra utbruddet nådde en høyde på rundt 15 km, og mengden av de luftbårne småpartiklene økte gradvis og forårsaket en nedkjøling av den [[nordlige halvkule]].

Utbruddet varte til [[7. februar]] [[1784]], men mesteparten av lavaen strømmet ut i løpet av de første fem månedene av utbruddet. Grímsvötnvulkanen som Lakisprekken strekker seg fra hadde også utbrudd i samme periode &ndash; 1783&ndash;[[1785]]. Gassene fra vulkanutbruddet, inkludert 8 millioner tonn [[fluor]] og 120 millioner tonn [[svoveldioksid]], ga opphav til det som siden har blitt kjent som ''Lakidisen'' rundt omkring i [[Europa]].

=== Konsekvenser på Island ===

Konsekvensene for Island var katastrofale. Rundt 21% av befolkningen døde i hungersnøden fra 1783 til 1784 etter at sprekkutbruddene døde ut. Rundt 80% av sauene, 50% av storfeet og 50% av hestene døde på grunn av fluorforgiftning ([[fluorose]]) fra de 8 million tonn fluor som ble frigitt under utbruddet<ref name="bbc_timewatch"/>. 

[[Sogneprest]]en Jón Steingrímsson ble berømt på grunn av sin ''eldmessa'' («ildpreken» på norsk). Hele befolkningen i den lille byen Kirkjubæjarklaustur var i kirken. På samme tidspunkt var byen i fare for å bli ødelagt av lavastrømmer, men mens landsbyfolket var i kirken stoppet lavaen like ved byen. Jón Steingrímssons øyenvitneskildringer var de mest omfattende og detaljerte ikke bare av det aktuelle utbruddet, men av vulkanutbrudd noe sted i verden noensinne frem til den tid. Han beskriver den fallende asken som så lang og tykk som selhår, og bombardementet av smeltet lava som kuruker som plasker ned på bakken.<ref>Alexandra Witze and Jeff Kempe: ''Island on Fire: The Extraordinary Story of Laki, the Volcano that Turned Eighteenth-Century Europe Dark,'' Profile Books, 2014, ISBN 9781781250044</ref>

=== Konsekvenser i Europa ===

[[Fil:Lakagigar.JPG|thumb|right|Det er tydelig at Lakiutbruddet var svært stort i omfang.]]

Det har blitt beregnet at rundt 120 millioner tonn med svoveldioksid ble sendt ut i atmosfæren under utbruddet, noe som er rundt 3 ganger det totale utslippet av svoveldioksid i hele [[Europa]] i [[2006]]. De store mengdene svoveldioksid i kombinasjon med uvanlige meteorologiske forhold førte til at en tykk, svovelholdig dis spredte seg til Vest-Europa og førte til tusenvis av dødsfall gjennom 1783 og vinteren 1784.

Sommeren 1783 var den varmeste som noensinne var målt og det sjeldne [[høytrykk]]et over Island skapte sørøstlige vinder. Giftskyen nådde tidlig [[Bergen]] som da var en del av [[Danmark-Norge]]. Den spredte seg deretter til [[Praha]] i [[Böhmen]] [[17. juni]], [[Berlin]] [[18. juni]], [[Paris]] [[20. juni]], [[Le Havre]] [[22. juni]] og [[Storbritannia]] [[23. juni]]. Sikten ble så dårlig at båter måtte bli i havn da de ikke kunne navigere til havs, og solen ble beskrevet som «blodfarget»<ref name="bbc_timewatch"/>.

Inhalering av disse gassene forårsaket kvelning etter interne hevelser. Den lokale dødelighetsprosenten i [[Chartres]] i [[Frankrike]] hadde i august og september 1783 en økning på 5% med over 40 døde. I Storbritannia viser arkiver at dødeligheten økte blant arbeidere som oppholdt seg mye utendørs, og en dødelighet på kanskje 2&ndash;3 ganger høyere enn normalt i Bedfordshire, Lincolnshire og på østkysten. Anslag tyder på at rundt 23&nbsp;000 briter døde som følge av forgiftning i august og september.

Giftskyen førte også til oppvarming noe som ledet til kraftige tordenvær med haglstormer som etter sigende tok livet av mye storfe fram til den forsvant på høsten. Dette meteorologiske avviket førte til en ekstrem vinter i 1784. [[Gilbert White]] skrev at [[Selborne]] i [[Hampshire]] hadde 28 dager på rad med frost. Det er antatt at den ekstreme vinteren tok livet av rundt 8&nbsp;000 mennesker i Storbritannia alene. Når våren kom opplevde [[Tyskland]] og andre sentrale deler av Europa alvorlig flom som førte til store skader<ref name="bbc_timewatch"/>.

De meteorologiske ettervirkningene fra Lakiutbruddet bidro til flere år med ekstreme værforhold i Europa. I Frankrike førte dette over tid blant annet til at store avlinger ble ødelagt med påfølgende fattigdom på bygda, etterfulgt av tørke, dårlige vintre og somre. I [[1788]] herjet en voldsom haglstorm som ødela store avlinger. Alt dette førte til en økning i fattigdom og hungersnød som bidro til å utløse [[den franske revolusjonen]] i [[1789]]. Laki var bare en av faktorene i en tiårsperiode med klimatiske avvik, ettersom [[Grímsvötn]]-utbruddet varte fra 1783 til 1785 og en studie i nyere tid av [[El Niño]] også har antydet at det var en usedvanlig kraftig El-Niño-effekt i perioden [[1789]]&ndash;[[1793|93]].<ref>Richard H. Grove, “Global Impact of the 1789–93 El Niño,” ''Nature'' 393 (1998), 318-319.</ref>

=== Konsekvenser i Nord-Amerika ===

I [[Nord-Amerika]] var vinteren 1784 den lengste og kaldeste som noensinne er målt. Det ble registrert den lengste perioden med kuldegrader i [[New England]], den største snømengden i [[New Jersey]] og den lengste perioden [[Chesapeake Bay]] var frosset over. Det var også mulig å gå på skøyter i [[Charleston Harbor]]. En kraftig snøstorm rammet sørlige deler av dagens [[USA]], [[Mississippielven]] frøs i [[New Orleans]], og det var is enkelte steder i [[Mexicogulfen]].<ref>Wood, C.A., 1992. "The climatic effects of the 1783 Laki eruption" in C. R. Harrington (Ed.), ''The Year Without a Summer?''  Canadian Museum of Nature, Ottawa, pp. 58– 77.</ref><ref>
{{Kilde www
|url = http://acatte.club.fr/Iceland_Laki_in_english.htm
|tittel = Laki
|besøksdato = 25. august 2007
|forfatter = Steve Lonker
|språk = Engelsk
|url-status=død
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20070918142052/http://acatte.club.fr/Iceland_Laki_in_english.htm
|arkivdato = 2007-09-18
}}
</ref>

=== Andre konsekvenser ===
Lakiutbruddet påvirket også klimaet utenfor Europa, med svekket [[monsun]]sirkulasjon i [[Afrika]] og [[India]], noe som medførte reduksjon i nedbørsmengden på -1 til -3 mm per dag over [[Sahel]] i Afrika, og førte til blant annet lavere vannstand i [[Nilen]].<ref>Luke Oman, Alan Robock, Georgiy L. Stenchikov, and Thorvaldur Thordarson, "High-latitude eruptions cast shadow over the African monsoon and the flow of the Nile" in ''Geophysical Research Letters'', Vol. 33, L18711, 2006, doi:10.1029/2006GL027665.</ref>

===Benjamin Franklin===
Den amerikanske diplomat [[Benjamin Franklin]], som var i [[Paris]] for å forhandle den avtale som skulle få en heldig slutt på [[den amerikanske uavhengighetskrig]], spekulerte på om den uvanlig kalde vinteren 1784-85 kunne ha en sammenheng med «de voldsomme mengder av røyk, som så lenge hadde vedvart å strømme ut av [[Hekla]] hele sommeren» (man kjente til det islandske utbruddet, men Franklin bommet på vulkanen). Dermed ble Benjamin Franklin blant de første som på historisk belagt vis ante en sammenheng mellom vulkansk aktivitet og klimaendringer.<ref>Alexandra Witze and Jeff Kempe: ''Island on Fire: The Extraordinary Story of Laki, the Volcano that Turned Eighteenth-Century Europe Dark,'' Profile Books, 2014, ISBN 9781781250044</ref>