Redigerer Ladejarlene (avsnitt)

==Håløygene==
{{utdypende artikkel|Håløygætten}}
Hålogaland synes å ha hatt en stor befolkning på 7–800-tallet og stor tilgang på handelsvarer. De må ha hatt sjøveis kontakt med andre land, som blant annet høres i ''[[Volundkvadet]]'', som skal være blitt til i Hålogaland under påvirkning av [[angelsaksisk]] diktning.<ref>[[Alexander Bugge]]: ''Norges historie'' (1910), bd. 1</ref>

Den viktigste samtidskilden til håløygenes posisjon og selvforståelse er [[Øyvind Skaldespiller]]s dikt ''[[Håleygjatal|Håløygjatal]]''. Dette diktet, som er fra [[Håkon Sigurdsson Ladejarl|Håkon jarls]] regjeringstid (980-tallet), nevner ladejarlenes forfedre i 25–27 generasjoner helt fra den guddommelige opprinnelsen hos gudene [[Odin]] og [[Skade]] til de dalevende jarlene. Diktet er svært inspirert av ''[[Ynglingatal]]''<ref name="GSDHB"/><ref name="AHKLMN">[[Anne Holtsmark]]. «Haleygjatal». I: ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder|KLNM]].</ref> og er selvsagt først og fremst mytedannende; ikke historisk korrekt. Diktet karakteriseres som et «[[genealogi]]sk hyllingkvad»<ref name="GSDHB">[[Gro Steinsland]]: ''Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi: en analyse av hierogami-myten i Skírnismál, Ynglingatal, Háleygjatal og Hyndluljóð''. Solum forlag, 1991. ISBN 82-560-0764-8. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111808075 ebok fra bokhylla.no])</ref>, og må ha hatt samme funksjon som legitimering av Håløygættens guddommelige avstamning som ''Ynglingatal'' hadde for [[Ynglingeætten]], Harald Hårfagres kongsætt. ''Håløygjatal'' er ujevnt bevart i eldre kilder og håndskrifter, men et islandsk håndskrift fra 1300-tallet gjengir 27 slektsledd, på samme måte som ''Ynglingatal'' gjør; noe som understreker ambisjonene om likeverd med Hårfagreætten.<ref name="AHKLMN"/>

I ''Håløygjatals'' skildring av de siste generasjonene før Håkon Grjotgardsson nevnes hans farfars far som «Harald Naumdølajarl i Namdalen», en sagnskikkelse som har vært tidfestet til 750-800 og foreslått som far til den like fiktive «Herlaug ladejarl» (men [[Herlaugshaugen]] på [[Leka]] er ved [[utgravning]] datert så tidlig som år 700.<ref>[https://gemini.no/2023/11/herlaugshaugen-skandinavias-eldste-kjente-skipsgrav-ligger-i-trondelag/ Frid Kvalpskarmo Hansen: «Herlaugshaugen, Skandinavis eldste kjente skipsgrav», 15. november 2023, ''gemini.no]</ref>) Håkons far [[Grjotgard Herlaugsson]] knyttes til [[Selva (Agdenes)|Selva]] i [[Agdenes]].
[[Fil:Ottars reise.jpg|thumb|left|Hålogalendingen Ottars handelsrute sist på 800-tallet.]]