Redigerer Ladegårdsåen (avsnitt)

== Historie ==
Ladegårdsåen var oppkalt etter [[Ladegården (København)|Ladegården]] som [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] bygget i [[1620]] som avlsgård. Den lå omtrent der hvor [[Radiohuset (København)|Radiohuset]] ligger i dag. Ladegårdsåen forsynte tidligere byen med [[drikkevann]], og den sørget for å holde [[vannstand]]en vedlike i Søerne.

I [[1897]] ble strekningen Søerne – Bülowsvej lagt i rør under den nye Åboulevarden, og i [[1914]] fulgte strekningen Bülowsvej – Jagtvej. Den siste rørlegningen fant sted i [[1962]] og omfattet strekningen Jagtvej – Kronprinsesses Sofies vej, hvormed åens endelikt ble forseglet.

[[Druknestenen Åboulevarden|Druknestenen]] - en spiss [[granitt]]stein som opprinnelig var satt opp for å måle [[vannstand]]en i bekken - ble funnet ved opprensing av bekken i [[1827]]. I dag tjener den som et[[monument]] med en innskrift til minne om en ulykke som fant sted [[27. november]] [[1812]], da seks personer i [[Karet (kjøretøy)|karet]] kjørte ut i åen ved den krappe svingen fra Bülowsvej ut på Åboulevarden. To kvinner som var ombord i kareten omkom; deres navn var Lise Magnus og Marie Henriques. Etterpå ble det plantet [[piletrær]] langs Ladegårdsåens bredde, i håp om å hindre lignende ulykker langs den mørke, uopplyste veien.<ref>{{Kilde www |url=https://goldberg.nu/2018/06/druknestenens-glemte-minoritetshistorie |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-01-19 |arkiv-dato=2021-01-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210127195352/https://goldberg.nu/2018/06/druknestenens-glemte-minoritetshistorie |url-status=død }}</ref> Druknestenen ble satt opp utenfor nr. 16 i forbindelse med tildekningen av vannløpet i [[1897]].<ref>{{Kilde www|url=https://kk.sites.itera.dk/apps/kk_monuments/index.php?id=327|tittel=Monumenter i København : Druknesten|besøksdato=2021-01-19|forfattere=|dato=|verk=kk.sites.itera.dk|forlag=København kommune|sitat=Stenen er i virkeligheden en meget ældre vandstandsmåler, som kom for en dag, da åen blev oprenset i 1827, og den har formentlig på det tidspunkt fået indhugget dato og årstal for ulykken. Da åen blev overdækket i 1897, fik stenen sin nuværende plads på fortovet ved Åboulevarden.}}</ref>

Ladegårdsåen utgjorde tidligere grensen mellom København og [[Frederiksberg]]. Mens den københavnske elvebredden gikk i høyde med vannet, lå den fredriksbergske bredden høyt over vannet, med en rekke gamle piletrær hengende utover bekken. Parcelbroen<ref>{{Kilde www|url=https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/1730|tittel=Åboulevarden ved Parcelbroen|besøksdato=2021-01-19|forfattere=|dato=|språk=da|verk=kbhbilleder.dk|forlag=Københavns Kommune|sitat=}}</ref> forbandt H.C. Ørsteds vej og [[Griffenfeldsgade]]. Krysset man bekken ved Lygtekroen, befant man seg i Nordre Birk, så [[Nørrebro]]s [[politi]]konstabler var kjent for iblant å dytte lovbrytere over i det andre distriktet, der det sjeldent var noe politi å se. I stedet patruljerte de fryktede [[gendarm]]ene fra Nørrebros Runddel og opp til bygrensen. Gendarmerikorpset var provisorisk stiftet etter [[attentat]]et mot [[J.B.S. Estrup]], og arresterte de en person, fikk de ikke røre ham. I stedet skulle han gå tre skritt foran, og prøvde han å løpe, fikk ikke gendarmen løpe etter ham, men skulle anrope ham. Stanset han ikke da, skjøt gendarmen ham med sin [[karabin]]. I tillegg til karabinen var gendarmen bevæpnet med en [[revolver]] med 6 skarpe skudd, så man kunne se en enkelt gendarm komme med 2-3 mann foran seg.<ref>Einer Mellerup: ''Det gamle København på vrangen'' (s. 11-12), Fremads fokusbøger, 1964</ref>