Redigerer LIDAR (avsnitt)

== Bruksområder ==
[[Fil:Alomar 2008.jpg|thumb|[[ALOMAR]] (Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research) utafor [[Andenes]] (2008)]]
LIDAR-data kan samles inn fra luftbårne eller landbaserte farkoster, fra fastmonterte målere på et stativ, eller fra offshore-installasjoner.  Luftbåren LIDAR-skanning brukes ofte for å lage høyoppløselige kart mens den bakkebaserte skanningen lager detaljerte tredimensjonale modeller. Sluttproduktene brukes gjerne innen fagfelt slik som geomatikk, arkeologi, geografi, geologi, geomorfologi, seismologi og lignende.

Laserskannere som bruker LIDAR teknologi kan i prinsippet brukes til å dokumentere alle slags objekter i tre dimensjoner, alt fra små gjenstander til store landskapsrom. Til vitenskapelige formål kan LIDAR blant annet brukes til å måle [[aerosol]]er, [[sky]]er eller gasser som for eksempel [[ozon]] i atmosfæren. LIDAR er også blitt tatt i bruk til identifisering, vurdering, kartlegging og overvåking av farer for naturkatastrofe, og til tredimensjonal skanning av tunneler for å gjøre dem sikrere og bedre dokumentert.

En vanlig anvendelse er å bruke [[laser]] for å måle avstand eller fart. Ved slike målinger er det gjerne tidsforsinkelsen mellom en utsendt laserpuls og det reflekterte lyset som anvendes. Denne teknikken ligner den som anvendes av en [[radar]], og enkelte ganger betegnes LIDAR feilaktig som en ''laser-radar''. Lasermåleren som norsk politi bruker til fartskontroll er en LIDAR.

LIDAR er nyttig ikke bare fordi teknologien kan kartlegge nøyaktige posisjoner over store områder, men også fordi teknologien er rask. En moderne LIDAR kan registrere opptil mer enn 1 million posisjoner per sekund. Det ville ta flere år å samle inn tilsvarende data ved hjelp av tradisjonelle landmålingsteknikker. LIDAR blir derfor tatt mer og mer i bruk blant annet til kartlegging av infrastruktur for å støtte oppgaver som vedlikehold, modellering og visualisering.<ref>Matt Lato og Rob Harrap (01. juni 2010). [http://www.ngi.no/en/Areas-of-research-and-development/Geophysics_and_Remote_Sensing/Lidar-Imaging/ An overview of LIDAR: Collection to applications] {{Wayback|url=http://www.ngi.no/en/Areas-of-research-and-development/Geophysics_and_Remote_Sensing/Lidar-Imaging/ |date=20130228050641 }}, NGI.no</ref>

=== Geomatikk ===

LIDAR kan også brukes til tredimensjonal skanning av tunneler, for å gjøre dem sikrere og bedre. I Norge ble teknologien blant annet tatt i bruk for slike formål etter at ca. 25 meter av taket i den nye [[Hanekleivtunnelen]] på E18 i Vestfold raste ned i veibanen i desember 2006. Raset bidro til å avdekke svakheter ved norske tunnelprosjekter, og bidro til at forskningsprosjektet «Tunnel Stability»<ref>[http://www.ngi.no/en/Project-pages/Tunnel-stability/Module-A/ Tunnel Stability] {{Wayback|url=http://www.ngi.no/en/Project-pages/Tunnel-stability/Module-A/ |date=20160309075641 }}</ref> ble finansiert av programmet [[Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA)]] i [[Norges forskningsråd]]. Forskningsprosjektet har utviklet LIDAR til å bli en praktisk teknologi for fremtidig tunnelbygging.<ref>Ukjent forfatter. Laserskanning gir sikrere tunneler». Byggeindustrien, nr 10 2011, side 74-76</ref>

Ved normal tunneldriving fører hver sprengsalve tunnelarbeidene fem-seks meter lenger inn i berget. Den nye delen av tunnelen kartlegges så av ingeniørgeologer, før bergoverflaten sikres med bolter og dekkes med sprøytebetong. Med LIDAR kan man isteden bruke en laserbasert skanner i to omganger. Først brukes skanneren til å kartlegge den sprengte bergoverflaten i tunnelen, før sprøytebetongen blir påført. Dette gir et tredimensjonalt bilde av hver eneste kvadratcentimeter av tunnelen, inkludert sprekker og ujevnheter. Deretter blir tunnelen skannet igjen etter at sprøytebetongen er lagt på, og til slutt brukes dataene til å lage en modell som viser tykkelsen på selve sprøytebetongen. Resultatet er tredimensjonalt bilde av både sprøytebetongen og berget under betongen, med en oppløsning på ca. tre målepunkter per kvadratcentimeter. Dette letter vurderingen av behovet for supplerende og permanent sikring og er til stor hjelp dersom man senere skulle avdekke ustabile tunnelpartier.<ref>Stephanie Fekete, Mark Diederichs og Matthew Lato (2010).[http://www.ngi.no/upload/48594/2%20Applications%20for%203D%20laser%20scann%20in%20tunneling.pdf Geotechnical and operational applications for 3-dimensional laser scanning in drill and blast tunnels Tunnelling and Underground Space Technology, årg. 25, side 614–628]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I Norge ble LIDAR for første gang brukt i tunneler under byggingen av den ca. 1200 meter lange [[Lørentunnelen]] på [[Ring 3]] i Oslo, som sto ferdig i 2013. Fremgangsmåten er presentert i en kort video publisert på [[YouTube]].<ref>Newswire/NGI (2010). [http://www.youtube.com/user/NGIInfo#p/u/5/B7Ez1mwe0qU New technology provides secure tunnels]. YouTube.</ref>

Kartleggingen i Løren-tunnelen var delvis et utviklingsprosjekt, men teknikken er senere blitt brukt i fullskala ved [[Nedre Romerike Vannverk]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.nrvra2.no/ |tittel=Nedre Romerike Vannverk |besøksdato=2011-09-13 |arkiv-dato=2007-10-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071006170123/http://www.nrvra2.no/filarkiv/File/Granskningsrapport_NRV_RA2.pdf |url-status=yes }}</ref> Vannverket er{{Når}} i ferd med å anlegge et høydebasseng i en fjellhall på Hauglifjell ved [[Leirsund]], og under utsprengning ble det avdekket to soner på ca 15 meters lengde der det var uventet dårlig bergkvalitet. LIDAR-kartleggingen førte til at entreprenøren kunne planlegge endringer i prosjektet med en detaljgrad som ville vært umulig ved hjelp av eldre teknikker, og dermed ble byggherrens tilleggskostnader minimert.{{Trenger referanse}}

=== Arkeologi ===
Innenfor [[Arkeologi|det arkeologiske fagfeltet]] brukes gjerne flybåren LIDAR-teknologi for å analysere store landskapsrom med tanke på kartfesting av ulike typer kulturminner.<ref>[http://www.niku.no/no/arkeologi/laserskanning/laserskanning_fra_fly/ NIKUs nettside om LiDAR og arkeologi] {{Wayback|url=http://www.niku.no/no/arkeologi/laserskanning/laserskanning_fra_fly/ |date=20140223171214 }}</ref> Dette er spesielt hensiktsmessig ved kartlegging av kulturminner i skogsområder, der tradisjonell registrering kan være vanskelig og tidkrevende.<ref>{{Kilde www |ref =  |url = http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/441469?_ts=13d1b9e44f0&fast_title=SVV+rapport+192+Arkeologiske+unders.pdf |tittel = Gustavsen, Lars, Paasche, Knut & Risbøl, Ole 2013: "Arkeologiske undersøkelser - En vurdering av nyere avanserte arkeologiske registreringsmetoder i forbindelse med vegutbyggingsprosjekter", ''Statens vegvesens rapporter'', nr.192 |besøksdato = 2014-01-15 |utgiver =  |dato =  |arkiv-dato = 2016-03-04 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160304220217/http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/441469?_ts=13d1b9e44f0&fast_title=SVV+rapport+192+Arkeologiske+unders.pdf |url-status=død }}</ref>