Redigerer L’incoronazione di Poppea (avsnitt)

=== Først akt ===
Handlingen utspiller seg i antikkens Roma rundt år 62 e.&nbsp;Kr. [[Otho|Ottone]] vender tilbake fra felttog, bare for å erfare at keiser Nerones soldater vokter villaen til hans kjære [[Poppaea Sabina|Poppea]], og han innser at keiseren har lagt beslag på henne til tross for at hun en gang lovte ham sin troskap. Ottones kjærlighetssang går over til å bli en klagesang: «Å, å, troløse Poppea!»{{#tag:ref|''Ahi, ahi, perfida Poppea!''|group= n}} Han trekker seg krenket tilbake. Soldatene lufter sitt sinne over Nerone i sarkastiske ordelag, men blir avbrutt av at de to elskende viser seg.
I en øm avskjedsscene lover Nerone å vise bort sin hustru [[Claudia Octavia|Ottavia]] til fordel for Poppea, som blir igjen alene og uttrykker forhåpninger for framtida. Bare pleieren Arnalta har betenkeligheter.

Ottavia er rasende over krenkelsen, men pleieren Nutrice vet råd: Ottavia må ta seg en elsker for å hevne ekteskapsbruddet. Keiserinnen avviser henne opprørt. Heller ikke filosofen [[Seneca]], som råder henne til å vise standhaftighet, kan berolige henne. Pasjen Valletto støtter henne og spotter Seneca, keiserens lærer og politiske rådgiver, samtidig som han i klare ordelag erklærer at all filosofisk klokskap i virkeligheten er svindel. Likevel ber Ottavia om at Seneca må drive lobbyvirksomhet for hennes sak i Senatet og i folket. Etter at Seneca er blitt alene gjør han seg sine betraktninger om herskerne. Gudinnen [[Pallas Athene|Pallade]] advarer ham om at livet hans er i fare. Nerone forteller Seneca at han vil støte Ottavia fra seg og gifte seg med Poppea. Senecas formaninger finner ikke gehør hos den rasende Nerone.

Poppea frykter Senecas innflytelse og lyver til Nerone om at Seneca skryter av å være den egentlige maktfaktoren bak tronen. Keiseren blir så opprørt at han gir vaktene instruks om å beordre Seneca til å begå selvmord. 

Ottone er fortvilt over at Poppea avviser ham og frykter å bli bakvasket selv, så han vurderer å drepe henne. Drusilla, hans tidligere elskerinne, trøster ham, og da han innser at han aldri vil få igjen Poppea, tilbyr han å ekte Drusilla, som lykkelig aksepterer. Men Ottone har ikke helt gitt opp Poppea; han innrømmer overfor seg selv at «Drusilla er på mine lepper og Poppea i mitt hjerte»".{{#tag:ref|''Drusilla ho in bocca ed ho Poppea nel coro''|group= n}}

Seneca lovpriser sitt fredelige liv på landet da Liberto kommer med Nerones ordre. I full overensstemmelse med de stoiske dyder aksepterer filosofen skjebnen. Han samler sammen sine elever og åpner pulsårene.