Redigerer Lønningen lystgård (avsnitt)

== Historie ==
Fram til 1661 hørte Lønningen til [[Munkeliv kloster]]. I 1732 ble gården kjøpt på auksjon av kjøpmann [[Lysekloster kapell|Henrik Hanssøn Formann (1703–1773)]]. Hans sønn, Rasmus Lindgård Formann overtok eiendommen i 1772. Sistnevnte fikk bygget lyststedet som står på Lønningen i dag.

Da Rasmus Lindgård Formann døde i 1795 overtok enken Lydia Henrica f. Ridder. Hun bodde på Lønningen fram til sin død i 1818, da oberst Otto Christian Synnestvedt (1756-1830) overtok lyststedet. Sammen med sin kone Anne Malene, f. Milling, fikk de barna Peder, f. 1792 og Margarethe, f. ca 1795.

Peder Finne Synnestvedt (1792-1885) overtok Lønningen i 1830. Han giftet seg med Pouline Magdalene Walter (f. 1799) i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] i [[Bergen]] den 9. august 1831. Sammen fikk de sønnen Otto Christian Synnestvedt (1832-1913). I folketellingen for [[Fana]] prestegjeld i 1865 er Peder Synnestvedt oppgitt som selveiende gårdbruker som bor på Lønningen med kone Pauline Magdalena, deres ugifte datter Marie Sophie (f. 1834), drengen Knud Mikkelsen (f. 1836) og to tjenestepiker, Elen Olsen (f. 1821) og Johanne Marie Ottersdatter (f. 1838). Gården hadde tre forpaktere og to husmenn med jord. Av husdyr var gården i 1865 registrert med 2 hester, 23 kyr, 54 sauer og en gris.