Redigerer Kythnos (avsnitt)

== Historie ==
Kythnos legger krav på å være ha den eldste kjente menneskelige bosetningene i øygruppen Kykladene, en [[Mesolitikum|mesolittisk]] bosetning (10000–8000 f.Kr.) ved Maroulas på nordøstkysten. Stedet, rett ved landsbyen Loutra, ligger ved kysten, og en stor del har blitt erodert bort av havet. Utgravninger i 1996 fant intakte menneskeskjeletter sammen med steinredskaper og en del av steinleggingen av et gulv, noe som indikerer langvarig bosetning. De var antagelig [[jegere og samlere]].<ref>[http://www.fhw.gr/chronos/01/en/ml/housing/kithnosfr.html Maroulas on Kythnos]</ref>

=== Forhistorisk tid ===
[[Fil:Driopis Kythnos.jpg|thumb|Landsbyen Driopida.]]
[[Fil:Driopis-street.jpg|thumb|Typisk landsbygate.]]
Funn fra [[Kykladisk sivilisasjon|den første kykladiske periode]] på 2000-tallet f.Kr. på Skouries i nærheten av høyeste punkt, fjellet Profitis Elias, antyder at Kythnos var leverandør av råmaterialer for [[metallurgi]] til andre øyer i [[Egeisk kultur|gresk bronsealder]]. levninger av steder for [[kobber]]smelting og [[dagbrudd]] for gruvedrift av kobber, ble arkeologisk undersøkt i 1984-1985.<ref>Whitelaw T. (1998): [http://iris.ucl.ac.uk/iris/publication/68873/1 «Colonisation and competition in the polis of Koressos: the development of settlement in north-west Keos from the Archaic to the Late Roman periods»], ''National Hellenic Research Centre'', s. 227- 257</ref>

De tidligste kjente bosetterne av øya var [[Karia|kariere]], en førgresk stamme som antagelig var alliert eller underlagt [[Minoisk kultur|minorerne]] på Kreta, og siden forflyttet seg til [[Anatolia]] av ulike årsaker, som ytre presse. [[Herodot]]os<ref>Herodotos, Bk. viii, 73</ref> nedtegnet at på 1200-tallet f.Kr. var det en annen førgresk stemme, dryopere, opprinnelig fra det greske fastlandet ved fjellet [[Parnassos]], utvandret til øyene, først til [[Evvia|Euboea]] og spredte seg siden til [[Kea]], Kythnos og videre. Det er mulig at dette folket ga navn til den ene av øyas to landsbyer, Dryopis eller Dryopida. En del kilder forteller at øyas navn kommer fra en kong Kythnos fra dryopere, noe som mest sannsynlig er en senere [[mytologi]]sk forklaring framfor henvisning til noe faktisk historisk figur. Dryopere skal også ha forflyttet seg videre grunn press fra innvandrende [[jonere]], som hadde forflyttet seg ut av det greske fastlandet grunnet press fra [[dorere]].

=== Antikken ===
[[Fil:Griechenland Kythnos Loutra Heiße Quellen.JPG|thumb|Vannet i varme kildene har vært kjent siden antikken.]]
På Vryokastro overfor bukten Episkopi på den nordvestlige delen av øya ble delvis undersøkt på midten av 1900-tallet. Det avdekket gulv fra hus og en helligdom, foruten en del gjenstander. Arkeologen Alexandros Mazarakis-Ainian annonserte i en gresk avis i desember 2002 en enestående oppdagelse av en indre helligdom, en ''[[adyton]]'', av et tempel som var funnet intakt og ikke plyndret.<ref>Lobell, Jarrett A.: [http://archive.archaeology.org/0303/newsbriefs/sanctum.html «Inner Sanctum Discovery»], ''Archaeology'' Vol. 56 No 2, mars/april 2003</ref> Over 1 400 objekter, blant annet kostbare smykker i gull, sølv og bronse, statuetter av [[terrakotta]], og malte vaser, ble avdekket. Arkeologene antar at det er et 2 700 år gammel tempel dedikert til enten Hera eller Afrodite. Gjenstandene er datert hovedsakelig fra 600-500-tallet f.Kr. Stedet Vryokastro ble avbefolket ved romersk tid. Øyene i Kykladene var alltid utsatt for [[pirat]]er, og kanskje av den grunn har bosetningen flyttet fra kysten og i innlandet av øya til steder som var lettere å forsvare.

Levninger av en annen gammel bosetning med omfattende steinmurer kan bli sett helt nord på øya. Dette stedet, Kastro (gresk benevning for [[borg]] eller [[festning]]), var antagelig hovedstaden på øya i tiden fra år 0 og fram til [[Østromerriket|bysantinsk tid]]. Stedet er nær uinntakelig: på tre steder er 150 meter klipper som går rett ned i havet. Den fjerne siden kan ankommes via en trang sti som ble barrikadert med en tykk og høy mur, og deler av denne er fortsatt i behold, sammen med murer som antyder flere hundre hus. Til tross for forsvarsverkene er det bevis på at byen ble ødelagt og gjenoppbygd gjentatte ganger. Befolkningsantallet varierte dramatisk i denne perioden, og i ulike tider ble øyas bosetning kraftig uttynnet grunnet plyndring og [[pest]].<ref name="Smith 1885">Smith, 1854 og Bent, 1885, opptrykk 2002</ref>

Kun sjelden ble øya nevnt av antikke forfattere. I forbindelse med [[slaget ved Salamis]] i 480 f.Kr. nedtegnet Herodotos at Kythnos bidro med en [[trirem]] (krigsskip) og en pentekonter (skip med 50 rorere), og dette bidraget ble minnet på støtten av en gyllen [[offertripod]] ved Delfi.<ref>Herodotos, Bk viii, 46</ref>

Tallrike antikke kilder gjentar, dog uten reell henvisning, at Aristoteles lovpriset regjeringen på Kythnos i hans tekst om Kythnos' konstitusjon. Nøyaktig hva han skrev er vanskelig å vite da alle hans skrifter om konstitusjonene til de 158 bystatene han undersøkte, har gått tapt, unntatt for den om Athen.<ref>En mulig kilde til sitat er fra leksikografen [[Valerius Harpokration]] på 200-tallet e.Kr. Se Smith, 1854, oppslaget om Kythnos er stavet «Cythnus».</ref>

=== Middelalderen ===
[[Fil:Kythnos02.JPG|thumb|Utsyn over Merichas]]
[[Fil:Kolona beach, Kythnos 2009 n01.jpg|thumb|Strand på Kythnos]]
I [[1207]] kom øya inn under styret til den latinske overherren [[Marco Sanudo]], og øya forble underlagt [[republikken Venezia]] i 400 år. I løpet av denne perioden var øya kjent som Thermia, et navn avledet av de varme (termiske) kildene som finnes på nordøstkysten ved landsbyen Loutra (som betyr på «bad» på gresk). Disse badene var kjent siden romersk tid og var populære siden da som kursted. Hovedstaden forble Kastro og som ble ombygd som en venetiansk festning og kjent som «Tårnet i Thermia».<ref name="Smith 1885"/>

Etter en beleiring, beseiret [[Det osmanske rike|osmanske tyrkere]] den siste venetiansk overherre, Angelo Gozzadini, i [[1617]].<ref>I henhold til en fortelling gjenfortalt av J.L. Bent i hans reisebeskrivelse fra Kykladene, falt Kastro grunnet forrædersk triks av tyrkerne: en ung kvinne, høygravid og åpenbart i smerter, ankom inngangen og ba om å bli sluppet inn. Vaktmannens datter åpnet porten for henne, og da strømmet tyrkerne inn. Bent skrev at denne versjonen er bevart i en populær ballade på øya. Bent, 1885, gjenopptrykket 2002, kapittel 17</ref> Etter at tyrkerne overtok ble Kastro forlatt og en ny hovedstad ble lokalisert i innlandet, slik navnet Messaria antyder. Senere ble denne byen kjent som Hora (avledet fra det greske betegnelsen for hovedstad, Khora, ettersom hovedstaden som regel var den eneste befestede bosetningen).

=== Tidlig moderne tid ===
Under de [[muslim]]ske osmanerne (tyrkerne) ble beboerne overgitt til seg selv og kunne fortsatte som kristne, men ble underlagt tung beskatning. Øya ble langsomt avfolket, angrepet av pirater og plaget av pest og sykdom. En stor andel døde av pesten i [[1823]], men uansett var øya en av de første greske øyene som gjorde opprør mot den osmanske undertrykkelsen og deltok i [[den greske uavhengighetskrigen]] i 1824.

Under regimet til den frie staten Hellas første konge, [[Otto I av Hellas]], ble Kythnos et sted hvor man forviste politiske fanger, og grunnet dette var det et ikke vellykket opprør i [[1862]] av opprørere fra [[Syros]] som forsøkte å sette fangene fri.