Redigerer Kyse (avsnitt)

===Kyser===
[[Fil:Havreskjering Fossheim Lindahl.jpeg|thumb|Skjæring av [[havre]] med [[sigd]] på Fossheim i [[Jølster]] på 1880-1890-tallet. Kvinnene bærer tradisjonell [[topplue]]formet kyse.{{byline|[[Axel Lindahl]] (1841–1906)}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-091-0175-30, Norwegen, Soldat mit Kindern.jpg|thumb|[[Wehrmacht|Tysk soldat]] under [[andre verdenskrig i Norge]] sammen med jente i kyseformet hettelue med knyting (til høyre) og jente i [[topplue]]formet hette med pelskant. Soldaten selv bærer [[båtlue]].{{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1976-112-03A, Internationales Frauentreffen in Berlin.jpg|thumb|[[Olga Bjoner]], leder i [[Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]], iført [[bunad]] med bordert kyse under et internasjonalt kvinnetreff i [[Berlin]] [[1941]]. Videre fra venstre står Tysklands rikskvinnefører [[Gertrud Scholtz-Klink]] og andre nazisympatisører. {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
{|
|[[Fil:Braies.jpg|thumb|left|160px|[[Bønder]] i [[middelalderen]] framstilt i den polske [[Maciejowski-bibelen]] fra ca. 1250. Mennene har [[kveif]]er (knytteluer), [[trøye]]r og [[brok|underbrøker]] (braier).]]
[[Fil:Tobladlue fra Røros Norsk Folkemuseum NF.1906-0740.jpg|thumb|160px|left|[[Tobladlue]], bunadslue av to deler, fra [[Røros]]. Utside av [[silke]] med perler, fôr i mønstret stoff. {{byline|Anne-Lise Reinsfelt, [[Norsk Folkemuseum]]}}]]
Hodeplagg i form av løse hetter, luer og hatter med hakebånd har en lang historie. I [[middelalderen]] var for eksempel [[kveif]], kalt ''coif'' på engelsk, en vanlig knyttelue som ble båret av menn, kvinner og barn. De rike hadde kyser av [[lin]], de fattige av [[Ull (tekstil)|ull]]. Andre hodeplagg i [[gotikken]] var turbanliknende hatter, hetter og hodelin. Middelalderkysene utviklet seg i litt forskjellige retninger som ulike typer trange, hodeformede luer og hårkapper for kvinner. I [[renessansen]] og [[barokken]] ble små kyser ofte båret under større hatter og hodeplagg, gjerne på bakhodet, med rynker i nakken og snor under haken. I likhet med hatter og [[frisyre]]r økte kvinnenes hetter og kyser i størrelse og fikk ulike former på 1700-tallet, blant annet under [[louis-seize]] på slutten av århundret.

Små, lette kyser ble gjerne brukt innendørs og hjemme for å holde håret på plass, mens større eller kraftigere varianter var for utendørs bruk. I mange europeiske bondedrakter ble små kyser brukt av kvinner, særlig om vinteren og da gjerne av foret, [[vattering|vattert]], ofte svart stoff. Slike tradisjonelle «bondekyser» er beholdt i flere [[folkedrakt]]er og [[bunad]]er, blant annet [[Askøybunad]]en.<ref>[http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=89286&page=4 «Hvilken bunad har du?»], Foreldreportalen.no</ref> I dag er plagget oftere brukt av [[spedbarn]].
|}
<gallery>
Hans Holbein d. J. 027.jpg|Elizabeth Seymour, [[markise]] av Winchester. iført kyseliknende ''french hood'' med hakesnor, en trang, bueformet kvinnelue i vesteuropeisk mote på 1500-tallet. Maleri av [[Hans Holbein den yngre]] ca. 1540.
Baby in historical Valencian costume.jpg|[[Spedbarn]] i tradisjonell [[dåpslue]] og [[dåpskjole]] fra [[Valencia]] i Spania.
Birgit Ridderstedt 1959.jpg|[[Birgit Ridderstedt]] (1914–1985), svensk-amerikansk folke-sanger og<!-- kultur-ambassadør-->, i folkedrakt fra<!-- Stora Tuna i--> [[Dalarna]] 1959. Kyse med broderi, kniplinger og knyttebånd.
Korean headgear-Gullae-01.jpg|''Gulle'' er et kyseformet hodeplagg for små jenter som inngår i visse tradisjonell [[koreansk folkedrakt|koreanske drakter]].
</gallery>