Redigerer Kyrill av Alexandria (avsnitt)

=== Tidlig liv ===
[[Fil:POPE kyrellos.JPG|thumb|Kyrillos av Alexandria, ikon.]]
Det er få kjente detaljer om Kyrillos’ tidligste liv. Han født en gang rundt 376 i den lille byen Didouseya på [[Nildeltaet]] som i dag har det arabiske navnet [[El-Mahalla|El-Mahalla El-Kubra]].<ref>Russell, Norman (2002): [https://books.google.com/?id=EmeFAgAAQBAJ&pg=PA204&lpg=PA204&dq=didouseya#v=onepage&q=didouseya&f=false ''Cyril of Alexandria: The Early Church Fathers''], Routledge, ISBN 9781134673377, s. 204.</ref> Noen få år etter at han ble født ble hans onkel på morssiden, [[Theofilos av Alexandria]], patriark av Alexandria.<ref>Farmer, David Hugh (1997): ''The Oxford Dictionary of Saints'', 4. utg.,  Oxford: Oxford University Press, ISBN 978-0-19-280058-9, s. 125. </ref> Hans mor forble nær sin bror og under hans ledelse ble Kyrillos godt utdannet. Hans skrifter viser hans kjennskap til de betydelige kristne forfatterne i hans samtid, inkludert [[Eusebius av Cæsarea]], [[Origenes]], [[Didymus den blinde]] og forfattere ved kirken i Alexandria. Han mottok den formelle kristne utdannelsen som var vanlig på hans tid: han studerte lesning og grammatikk fra han var tolv til han var fjorten (390–392), retorikk og humanistiske fag fra femten til tjue (393–397) og til sist teologi og bibelstudier (398–402).

I 403 fulgte han sin onkel til «synoden ved eiketreet» i Konstantinopel,<ref>Schaff, Philip: [http://www.ccel.org/s/schaff/encyc/encyc03/htm/ii.11.xvii.htm «Cyril of Alexandria»], ''The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge'', bind III.</ref> et politisk motivert kirkemøte under påtrykk fra keiserinne [[Aelia Eudoxia]] som fordømte og avsatte [[Johannes Khrysostomos]] som [[Den økumeniske patriark av Konstantinopel|patriark av Konstantinopel]].<ref>[https://www.franciscanmedia.org/saint-cyril-of-alexandria/ «Saint Cyril of Alexandria»] {{Wayback|url=https://www.franciscanmedia.org/saint-cyril-of-alexandria/ |date=20200929071959 }}, ''Franciscan Media''</ref> Året før hadde Theofilos blitt stevnet av keiseren til Konstantinopel for å unnskylde seg foran et synode som Khrysostomos skulle lede for å svare på anklager som var rettet mot ham av egyptiske munker. Theofilos hadde forfulgt dem som tilhengere av [[Origenes]].<ref> Palladius av Galatia: ''Dialogus'', xvi; Sokrates Scholastikos: ''Ecclesiastical History'', VI, 7; [[Sozomenos]]: ''Ecclesiastical History'', VIII, 12.</ref> I ledelsen for soldater og bevæpnete tjenere hadde Theofilos marsjert mot munkene, brent ned deres boliger og mishandlet de som han fanget.<ref>Baur, Chrysostom (1912): [http://www.newadvent.org/cathen/14625b.htm «Theophilus»], ''The Catholic Encyclopedia'', bind XIV, New York: Robert Appleton Company</ref>  Theofilos kom mannsterk til Konstantinopel med tjueni av sine biskoper, og rådførte seg med de som var i opposisjon til patriarken og skrev en lang liste av stort sett ubegrunnede anklager mot Khrysostomos,<ref>[[Fotios I av Konstantinopel|Fotios]]: ''Bibliotheca'', 59, i: Migne, Jacques Paul (1857–1866): ''Patrologia Graecae'', CIII, 105-113</ref> som på sin side nektet å akseptere lovligheten i et kirkemøte hvor hans fiender skulle være dommere. Khrysostomos kunne ikke forhindre prosessen og ble avsatt.