Redigerer Kyndelsmesse (avsnitt)

== Historisk bakgrunn ==

Festen ble først feiret til minne om møtet mellom Jesusbarnet og [[Simeon (NT)|Simeon]] (''[[Evangeliet etter Lukas|Luk]]'' 2, 25&ndash;40), og var kjent som ''Sankt Simeons dag'', eller ''Hypapante'' ([[gresk]] for «møte»). Den oldkirkelige pilegrimen [[Egeria (pilegrim)|Egeria]] skrev at den ble feiret i Jerusalem allerede ca. 386, med en prosesjon som gikk fra [[Den hellige gravs kirke|Gravkirken]] til [[Oppstandelsesbasilikaen]]. Festen var ikke kjent for henne fra før, så den hadde på dette tidspunkt antagelig ikke spredd seg så langt. 

I 542 innførte keiser [[Justinian I den store|Justinian]] festen i [[Konstantinopel]]. Da hadde den allerede kommet til [[Roma]], hvor pave [[Gelasius I]] hadde fremmet den omkring 492.  Den fikk imidlertid ikke skikkelig fotfeste i vest før under pave [[Sergius I]] mot slutten av det 7. århundre. 

En hedensk romersk fest, [[lupercalia]], hadde lenge blitt feiret 2. februar med en prosesjon (''amburale'') til ære for gudinnen [[Ceres (gudinne)|Ceres]]. Man bar lys med seg, antagelig fordi festen var til minne om Ceres som lette etter sin datter [[Proserpina]]. Sammenfallet av datoene førte til at skikken ble adoptert av kristne. Det ble etter hvert vanlig at man velsignet lys som skulle brukes i kirkene under festen. I Tyskland er det dokumentert at man gjorde dette i det 10. århundre, og i Roma et par århundrer senere. Dette var opphavet til det vanligste navnet på festen, ''kyndelsmesse''. Ordet ''kyndel'' ([[norrøn]]t ''kyndill'') betyr «vokslys» og kommer av det latinske ordet ''candela'', som også kjennes i det engelske ''candle''. 

I et 10. århundre begynte man i Frankrike å kalle dagen for ''Marias renselse'', ''Festum purificationis Beatae Virginis Mariae'', og den ble en Mariafest. Slik er den også beskrevet i ''[[Missale Romanum]]'' fra 1570. 

Lysene som ble velsignet ble ikke kun benyttet i selve kirken, de kunne også tas med til hjemmene. I Norge ble det i senmiddelalderen vanlig å legge små velsignede lysvoksstykker fra denne kirkefesten inne i søljene som pyntet kvinnedrakter, jamfør rommet inne i bunadssøljene.

Etter [[andre Vatikankonsil]] ble den igjen en Kristusfest, i likhet med [[Maria budskapsdag]] som også i lang tid hadde blitt feiret som Mariafest. I 1969 ble det formelle navnet ''Praesentatio Domini'', «Herrens fremstilling». Ut fra katolsk teologi var dette mer korrekt, ettersom Den katolske kirke anser Maria som [[den ubesmittede unnfangelse|uplettet]] og derfor uten behov for noen renselse.