Redigerer Kybele (avsnitt)

=== Anatolia ===
Kyble kan ha utviklet seg fra anatolisk modergudinne i henhold til en type funnet ved [[Çatal Höyük]], datert til rundt 5000-tallet f.Kr.<ref>Med referanse til Kybeles opprinnelse og forløpere, se Takács, S.A. (1996): «A terracotta statuette of a seated (mother) goddess giving birth with each hand on the head of a leopard or panther» i: ''Cybele, Attis and related cults: essays in memory of M.J. Vermaseren'', s. 376.</ref> Denne korpulente, fruktbare modergudinnen synes å føde sittende på en trone med to armlener bestående av kattehoder. I frygisk kunst var Kybelekultens attributter ledsagende løver, en rovfugl, og en liten vase for hennes drikkeoffer eller andre offergaver på 700-tallet f.Kr.<ref>Simpson, Elizabeth (1996): «Phrygian Furniture from Gordion» i: Herrmann, Georgina (red.): ''The Furniture of Ancient Western Asia'', Mainz, s. 198–201.</ref>

Inskripsjonen ''matar kubileya'' ved en frygisk helligdom uthogd i fjellet, datert til første halvdel av 500-tallet f.Kr., er vanligvis lest som «mor av fjellet», en lesning som er støttet av oldtidens kilder,<ref>Roller (1999), s. 67–68. Dette erstatter den opphavelige meningen av «Kybele» med «hun av håret»: se Haspels, C.H.E. (1971): ''The Highlands of Phrygia'', I 293 no 13, notert i Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', III.3.4, notene 17 og 18.</ref> og i overensstemmende med Kybele som en hvilken som helst av tilsvarende titulære gudinner, hver av dem kjent som «moder» og tilknyttet særskilte anatoliske fjell eller andre lokaliteter:<ref>Motz (1997), s. 115.</ref> en gudinne således «født fra stein».<ref>Johnstone, i Lane (1996), s. 109.</ref>

Den tidligste referansen til Kybeles navn kan ha vært Kubaba, eller Kumbaba, noe som henviser til Humbaba, som var vokter av skogen i [[Gilgamesj|legenden om Gilgamesh]], som er verdens eldste nedskrevne myte fra Sumer 2500 f.Kr.

Kybele er den eneste kjente gudinne for oldtidens Frygia,<ref>Roller (1999), s. 53.</ref> og var antagelig den øverste guddommen for den frygiske stat. Hennes navn og utviklingen av de religiøse praksiser assosiert med henne kan ha vært påvirket av kulten til den til den hurrittiske gudinnen Hebat, samt til den guddommeliggjorte [[sumer]]iske dronningen [[Kubaba]], også kjent på sumerisk som Kug-Bau, som er den eneste dronningen i den ''sumeriske kongelisten''.

[[Kubaba]] skal ifølge kongelisten, som hevder at hun skal ha vært ølbrygger før hun ble monarkist, ha regjerte i 100 år – i tidlig dynastisk III periode i sumerisk historie (2500-2330 f.Kr.). Det har blitt foreslått at hun representerer den historiske figuren bak ølbryggeren Siduri fra fortellingen om Gilgamesh.<ref>Kubaba var dronning av [[Kisj]]s tredje dynasti. Hun ble dyrket ved [[Karkemisj]], og hennes navn på gresk ble framstilt som ''Kybebe''. Motz (1997), s. 105–106 mener dette er den mest sannsynlige kulden for ''kubilya'' (sammenlign Roller (1999), s. 67–68, hvor kubileya = fjell).</ref>

Den greske geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] skrev om en [[Magnesia ad Sipylum|magnesiansk]] (= lydisk) kult for «gudenes mor», viss bilde var uthogd i fjelltopp på fjellet [[Sipylos]], på 200-tallet e.Kr. Dette var antatt å være det eldste bevarte bildet av gudinnen, og ble tilskrevet den legendariske figuren [[Broteas]].<ref>Pausanias: ''Description of Greece'': «the Magnesians, who live to the north of Spil Mount, have on the rock Coddinus the most ancient of all the images of the Mother of the gods. The Magnesians say that it was made by Broteas the son of Tantalus.» Bildet var antagelig hettittisk i opprinnelse; se Roller, (1999), s. 200.</ref> Den gigantiske levningen av en slik figur er fortsatt ved Sipylos, skjønt den mangler inskripsjoner og er i stor grad erodert. Denne er i overensstemmelse med senere representasjoner av en sittende Kybele med en ledsagende løve under hver arm.

Ved [[Pessinos]] i Frygia tok modergudinnen, identifisert av grekerne som Kybele, form av en stor stein av svart meteorittjern,<ref>Summers, i Lane (1996), s.364.</ref> og kan bli assosiert med eller identisk med [[Agdistis]], fjellguddommen i Pessinos.<ref>Schmitz, Leonard, i Smith, William (1867): ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', s. 67. [http://nlp.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DA%3Aentry+group%3D9%3Aentry%3Dagdistis-bio-1 Lenke til perseus.org] {{Wayback|url=http://nlp.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DA%3Aentry+group%3D9%3Aentry%3Dagdistis-bio-1 |date=20150605071716 }}. Roller (1994), s. 248–256, foreslår «Agdistis» som Kybeles personlige navn ved Pessinos.</ref>

Ingen samtidig tekst eller myter har overlevd som bevitner det opprinnelige karakteren og vesenet til Kybeles frygiske kult. Bilder og [[ikonografi]]en i gravsammenhenger, samt det allestedsnærværende i hennes frygiske navn ''Matar'' («Mor»), antyder at hun var en mekler eller forbindelse mellom «grensene av det kjente og det ukjente»; det siviliserte og det ville, verden til de levende og til de døde.<ref>Roller (1999), s. 110–114.</ref>

At hun forbindes med hauker, løver og steinen i Anatolias fjellrike villmark, synes å karakterisere henne som landets mor i landets naturlige tilstand, og med makt til å beherske, endre eller mildne dets latente villskap, og til å kontrollere dets potensielle trusler mot et bosatt, sivilisert liv. Behovet for å temme eller utnytte hennes makt førte til at hun ble installert som beskyttende skytsgudinne av byen ved dens elite, muligens samstemmig med en form for herskerkult.

Denne forbindelsen er meget sannsynlig i [[Frygia]], eller muligens i nordlige Anatolia hvor en kult for Kybele i Lydia kan ha hatt forbindelser til den delvis legendariske kong [[Midas]] og kan ha fungert som støttespiller av hennes kult, som en med-guddom ved Midas' død, den halvgud, eller hennes gemal.<ref>Roller (1999), s. 69ff.</ref>

For å vise hennes rolle som en beskytter av byene, eller [[Polis|bystatene]], var hun tidvis vist med en ''murkrone'', noe som representerte byenes forsvarsmurer.<ref>Takacs, i Lane, s. 376</ref> På samme tid, hennes makt var oversanselig overfor enhver form for politisk bruk og talte direkte til gudinnens tilhengere i alle respekter av livet.<ref>Özkay, Vecihi (1997): «The Shaft Monuments and the ''Taurobolium'' among the Phrygians» i: ''Anatolian Studies'', Vol. 47, s. 89-103, British Institute at Ankara. Sitat: «transcended any purely political usage and spoke directly to the goddess' followers from all walks of life».</ref>

En del frygisk sjaktmonumenter antas å ha vært benyttet til [[drikkoffer]] og blodoffer for Kybele, kanskje flere århundrer før den gropen eller graven benyttet i hennes ofringene i ''[[Taurobolium]]'' (okseofringer) og ''[[Criobolium]]'' (bukkofringer) i løpet av [[romersk]] [[Det romerske keiserriket|keisertid]].<ref>Özkay, Vecihi (1997): «The Shaft Monuments and the 'Taurobolium' among the Phrygians» i: ''Anatolian Studies'', Vol. 47, s. 89-103, British Institute at Ankara.</ref> Over tid ble hennes frygiske kulter og ikonografi endret og tilpasset hennes utenlandske tilhengere, først grekerne og senere romerne.
[[Fil:KybeleStatue19thCenturyPostcardMountSipylusManisaTurkey.jpg|thumb|upright|left|Den eroderte fjellstatuen av Kybele på fjellet Sipylos. Fransk postkort.]]