Redigerer Kyaxares (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Skytisk styre ===
Ifølge Herodotos var Kyaxares sønn av mediankongen [[Fraortes]]. På midten av 700-tallet f.Kr. ledet Fraortes mederne i et opprør mot Assyria og ble drept i kamp, enten mot assyrerne under deres kong [[Asurbanipal]], eller mot assyrernes [[Skytia|skytiske]] allierte, hvis kong [[Madius|Madyes]] invaderte mederne og påførte skytiske overherredømme over dem i nesten tre tiår på vegne av assyrerne, og begynte dermed en periode som Herodotos kalte «det skytiske styret over Asia».<ref>Phillips, E.D. (1972): [https://www.jstor.org/stable/123971 The Scythian Domination in Western Asia: Its Record in History, Scripture and Archaeology], ''World Archaeology''. '''4''' (2): 129–138. doi:[https://doi.org/10.1080%2F00438243.1972.9979527 10.1080/00438243.1972.9979527]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/123971 123971].</ref><ref name="Sulimirski_565"> Sulimirski & Taylor (1991), s. 565.</ref>

Etter den skytiske invasjonen, etterfulgte Kyaxares sin far Fraortes som konge av mederne, men underlagt skyternes overherredømme.<ref>Spalinger, Anthony (1978): [https://www.jstor.org/stable/40000130 Psammetichus, King of Egypt: II"], ''Journal of the American Research Center in Egypt''. '''15''': 49–57. doi:[https://doi.org/10.2307%2F40000130 10.2307/40000130]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/40000130 40000130].</ref><ref> Dandamayev, M.; Medvedskaya, I. (2006): [https://iranicaonline.org/articles/media «Media»], ''Encyclopædia Iranica''.</ref>

På 620-tallet f.Kr. begynte det assyriske riket å rakne opp etter Asurbanipals død: i tillegg til intern ustabilitet i selve Assyria, gjorde Babylon opprør mot assyrerne i 626 f.Kr.<ref name="Diakonoff_119"> Diakonoff (1985), s. 119.</ref> Det neste året, i 625 f.Kr., styrtet Kyaxares det skytiske åket over mederne ved å invitere de skytiske herskerne til en bankett, drikke dem fulle og deretter myrde dem alle, herunder muligens også Madyes selv.<ref name="Sulimirski_565"/><ref name="Diakonoff_119"/> 

Etter å ha befridd mederne fra det skytiske underkastelsen, reorganiserte Kyaxares de mediske væpnede styrkene som forberedelse til en krig med Assyria: mens mederne tidligere kjempet som stammemilitser delt inn i slektsgrupper og hvor hver kriger brukte de våpen de var mest dyktige på, innstiftet Kyaxares en regulær hær etter modell av de assyriske og [[Urartu|urartiske]] hærene, fullt utstyrt og delt inn i strategiske og taktiske enheter.<ref> Diakonoff (1985), s. 121–122.</ref> Kyaxares kan også ha tvunget skyterne inn i en allianse med mederne etter å ha veltet deres overherredømme, ettersom fra 615 f.Kr. og utover nevner de babylonske opptegnelsene skyterne som medernes allierte.<ref name="Sulimirski_567"> Sulimirski & Taylor (1991), s. 567.</ref>

=== Krig i Partia ===
På et tidspunkt under hans regjeringstid erobret Kyaxares landene [[Hyrkania]] og [[Partia]], som lå rett øst for Media.<ref> Dandamayev, M.A. (1994): «Media and Achaemenid Iran», Dani, Ahmad Hasan et al, red.: ''History of Civilizations of Central Asia''. Paris, France: UNESCO. ISBN 978-9-231-02846-5; s. 35–64. Sitat: «Judging by later indirect evidence, Cyaxares also succeeded in taking Parthia, Hyrcania to the east of the Caspian Sea, and Armenia.»</ref>

Ifølge [[Diodorus Siculus]] gjorde parterne på et tidspunkt opprør mot Kyaxares og betrodde sitt land og hovedstad til [[saka]]ene, nomadiske iranske folk,<ref name="Olbrycht"/> eller [[Dahae|dahaeerne]], en sammenslutning av tre iranske stammer,<ref> Diakonoff (1985), s. 132.</ref> hvoretter det brøt ut en krig mellom mederne og sakaerne, ledet av deres dronning [[Zarinaia]], som grunnla flere byer.<ref name="Olbrycht"/> Ifølge Diodorus var Zarinaia søsteren til sakaenes konge Kydraeus og opprinnelig hans kone, men etter hans død giftet hun seg med den partiske kongen Marmares. Under krigen mot mederne ble Zarinaia såret i kamp og tatt til fange av Kyaxares’ svigersønn Stryngaeus, som lot seg overtale til å spare hennes liv. Da Marmares senere fanget Stryngaeus, fikk Zarinaia Stryngaeus reddet og Marmares bli drept.<ref> Schmitt, Rüdiger (2000): [https://www.iranicaonline.org/articles/zarinaia Zarinaia], ''Encyclopædia Iranica''.</ref> På slutten av denne krigen aksepterte partierne Medias overherredømme<ref name="Olbrycht"/> og således ble det inngått fred mederne og sakaene.<ref> Mayor, Adrienne (2014): ''The Amazons: Lives and Legends of Warrior Women across the Ancient World''. Princeton: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-14720-8; s. 379–381.</ref>

Diodorus’ beretning antyder at regionen Partia ble påvirket av både mederne i deres vest, og av de nomadiske sakaene i regionen ved [[Det kaspiske hav]] og [[Aralsjøen]].<ref name="Olbrycht"/>

=== Krig mot Assyria ===
[[Fil:Fall of nineveh.jpg|thumb|''Nineves fall'', maleri av John Martin, 1829.]]

Etter nederlaget ved Gablinu til en assyrisk styrke, med bistand fra et rike kalt Manna (eller Mannaea) i nordvestlige Iran, av den nye babylonske opprørskongen Nabopolassar og senere grunnleggeren av [[det nybabylonske rike]], invaderte Kyaxares Manna neste år og erobret det, noe som brakte mediernes hærene til grensene av Assyria.<ref name="Diakonoff"/> I november 615 f.Kr., seks måneder etter at Nabopolassar ikke hadde klart å erobre det viktige assyriske senteret [[Assur (by)|Assur]], krysset Kyaxares [[Zagrosfjellene]] og okkuperte byen [[Arrapha]]. Det neste året, i juli og august 614 f.Kr, utførte mediernes hærer en distraherende manøver ved å tilsynelatende marsjere mot den assyriske hovedstaden [[Nineve]], noe som fikk den assyriske kongen Sinsharisjkun til samle sine styrker for å forsvare byen, hvoretter mederne marsjerte nordover langs [[Tigris]] og angrep Tarbiṣu kun rundt 5 km nord for Nineve. Deretter krysset de elven og marsjerte nedover dens høyre bredd til [[Assur (by)|Assur]], og avskåret de assyriske sentrene Nineve og [[Nimrud|Kalhu]] fra hjelp utenfra. Sluttresultatet av dette angrepet fra Media var plyndringen av Assur, hvor medernes styrker massakrerte byens innbyggere, ødela templene og tok dens skatter.<ref>Diakonoff (1985), s. 122–123.</ref>

Kort tid etter Assurs fall møtte Kyaxares den babylonske kongen [[Nabopolassar]] ved ruinene av byen, og de inngikk en allianse mot Assyria som ble beseglet ved diplomatiske ekteskap, med Nabopolassars sønn [[Nebukadnesar II]] som giftet seg med Kyaxares’ datter Amytis,<ref>Diakonoff (1985), s. 123.</ref> og Kyaxares giftet seg med en datter eller barnebarn av Nabopolassar.<ref name="Diakonoff"/>

Da alliansen mellom Kyaxares og Nabopolassar var inngått, handlet de mediske og babylonske styrkene i samspill med hverandre i krigen mot Assyria. I 612 f.Kr. krysset de mediske og babylonske hærene sammen Adhaimelven ved munningen og marsjerte mot den assyriske hovedstaden [[Nineve]]. Den angrepet og tatt etter tre måneders beleiring. Deretter ble byen gjennomgående plyndret av de felles medisk-babylonske styrkene. Den assyriske kongen [[Sinsharisjkun]] døde sannsynligvis under Nineves fall.<ref name="Diakonoff_124">Diakonoff (1985), s. 124.</ref>

Etter Sinsharisjkuns død, utropte en assyrisk leder som kan ha vært hans sønn, [[Asur-uballit II]], seg selv til den nye assyriske kongen i [[Harran (Mesopotamia)|Harran]], hvor han styrte med støtte fra restene av den assyriske hæren. I 610 f.Kr. intervenerte den pro-assyriske egyptiske faraoen [[Necho II]] i [[Levanten]] til støtte for assyrerne, og dro til Harran for å støtte Ashur-uballit. I 610 f.Kr. erobret Kyaxares og Nabopolassar Harran fra den assyrisk-egyptiske styrken, som trakk seg tilbake til [[Karkemisj]] på vestbredden av [[Eufrat]].<ref name="Diakonoff_124"/>

Ifølge eldre tolkninger av ødeleggelsen av det nyassyriske riket, ble dets territorium delt mellom babylonerne og mederne, hvorav sistnevnte fikk et territorium som omfattet det egentlig Assyria og hadde en sørlig grense som startet ved Karkemisj og passerte sør for Harran og langs [[Jebel Sinjar]]fjellene til Tigris sør for Assur, og deretter langs Hamrinfjellene og over elvedalen [[Diyala]]elven til [[Elam]]s nordvestlige grenser.<ref name="Diakonoff_124-125">Diakonoff (1985), s. 124–125.</ref> Ifølge nyere forskning oppnådde imidlertid det nybabylonske riket alle de tidligere territoriene til det assyriske riket bortsett fra de på [[Zagrosfjellene]] som assyrerne allerede hadde mistet til mederne i tidligere tider, og medernes rolle i krigen mot assyrerne skulle i stor grad fungere som den viktigste kampstyrken som overlot territorium til babylonerne og vendte tilbake til Media da disse militære aktivitetene var fullført.<ref>Liverani, Mario (2003): [The Rise and Fall of Media] (PDF), Lanfranchi, Giovanni B.; Roaf, Michael; Rollinger, Robert, red.: ''Continuity of Empire (?) Assyria, Media, Persia''. Padua: S.a.r.g.o.n. Editrice e Libreria. ISBN 978-9-990-93968-2; s. 1–12.</ref>

=== Erobringen av Urartu ===
[[Fil:Median Empire.png|thumb|upright=1.5|Antikken mediske rike i dens makismale utstrekning (grønt); Babylonia i (orange) og Elam i (blått).]]

I 609 f.Kr. angrep mederne hovedstaden i kongeriket [[Urartu]] på [[det armenske høylandet]]. Angrepet på Urartu kan ha blitt utført i allianse med babylonerne, ettersom babylonske opptegnelser nevner et felles medisk-babylonsk angrep på Bit Hanunia i Urartu i 608 f.Kr.,<ref name="Diakonoff_124-125"/> og en skytisk utbrytergruppe sluttet seg sannsynligvis til mederne og deltok i deres erobringen av Urartu.<ref> Sulimirski & Taylor (1991), s. 568.</ref> Denne invasjonen resulterte ikke i ødeleggelsen av Urartu, men i at det ble et underordnet rike av den nye mediske staten.<ref name="Diakonoff_124"/> Mediske kontingenter kan ha hjulpet den endelige babylonske seieren mot den felles assyrisk-egyptiske styrken ved Karkemisj i 605 f.Kr., på hvilket tidspunkt medernes militære samarbeid med de babylonske kampanjene ble avsluttet, og de mediske styrkene deltok ikke i noen av de påfølgende babylonske erobringene i [[Syria]] og [[Palestina]].<ref name="Diakonoff_124-125"/>

=== Krig mot Lydia ===
Etter ødeleggelsen av det assyriske riket, ble flertallet av skyterne forvist fra Vest-Asia og inn på [[Den pontisk-kaspiske steppe|den pontiske steppene]] i løpet av 600-tallet f.Kr.,<ref name="Sulimirski_567"/> og forholdet mellom mederne og babylonerne ble midlertidig snart forverret på 590-tallet f.Kr., men ingen fiendtligheter brøt ut mellom de to.<ref name="Diakonoff_124-125"/>

Isteden brøt det ut en krig mellom Media og en annen gruppe skytere, sannsynligvis medlemmer av en utbrytergruppe som hadde dannet et rike i det som nå er [[Aserbajdsjan]]. Disse skyterne forlot det mediastyrte [[Transkaukasia]] og flyktet inn i kongeriket [[Lydia]] i Anatolia, som hadde vært alliert med skyterne. Etter at den lydiske kongen [[Alyattes II av Lydia|Alyattes]] nektet å gå med på kravene til Kyaxares om at disse skytiske flyktningene skulle utleveres til ham, brøt det ut en krig mellom Media og det lydiske riket i 590 f.Kr.

Denne krigen varte i fem år, inntil en [[solformørkelse]] kjent som [[Tales-formørkelsen]] skjedde i 585 f.Kr. og omtalt av Herodotos og nøyaktig spådd av den greske filosofen [[Tales av Milet]]os, hvor det ble utkjempet et slag mellom de lydiske og mediske hærene. Derfor ble dette slaget kjent som solformørkelseslaget (også slaget ved Halys).<ref> Leloux, Kevin (2016/2017): [https://hrcak.srce.hr/file/264738 «The Battle of the Eclipse (May 28, 585 BC): A Discussion of the Lydo-Median Treaty and the Halys Border»] (PDF), ''Polemos'' '''19'''(2). hdl:[https://hdl.handle.net/2268%2F207259 2268/207259].</ref> Begge sider tolket formørkelsen som et tegn på å avslutte krigen. Kongene av Babylon og [[Kilikia]] fungerte som meglere i den påfølgende fredsavtalen, som ble forseglet ved ekteskapet til Kyaxares sønn [[Astyages]] med datteren til [[Alyattes II av Lydia]] ved navn Aryenis.<ref> [https://www.livius.org/person/alyattes/ «Alyattes»], ''Livius.org''.</ref>

[[Fil:Zoroastrianism Tomb Sulaymaniyah province 28.JPG|thumb|Den mulige graven til Kyaxares, ''Qyzqapan'', [[Suleimania]] i irakiske [[Kurdistan]]]]
Grensen mellom Lydia og Media ble fastsatt på et ennå ikke bestemt sted i østlige Anatolia; de gresk-romerske historikernes tradisjonelle beretning om [[Kızılırmak|Halyselven]] som å har blitt forstått som grensen mellom de to kongedømmene, men kan synes som å ha vært en tilbakevirkende narrativ konstruksjon basert på symbolsk rolle tildelt av grekere til Halys som skillet mellom Nedre Asia og Øvre Asia. i tillegg til at Halyselven er en senere provinsgrense innenfor [[akamenidedynastiet]]s [[Persia]].<ref> Diakonoff (1985), s. 125–126.</ref><ref> Rollinger, Robert (2003): [https://www.academia.edu/13842356 «The Western Expansion of the Median 'Empire': A Re-Examination»], Lanfranchi, Giovanni B.; Roaf, Michael; Rollinger, Robert, red.: ''Continuity of Empire (?) Assyria, Media, Persia''. Padua: S.a.r.g.o.n. Editrice e Libreria. ISBN 978-9-990-93968-2; s. 1–12.</ref>

=== Død ===
Kyaxares døde antagelig i 585 f.Kr., kanskje faktiske under eller som en følge av solformørkelseslaget, og ble etterfulgt av sønnen [[Astyages]]. Den russiske historikeren Igor M. Diakonoff har forsøksvis antydet at graven til Kyaxares kan ligge på stedet som nå kalles Qyzqapan, et gravområde hogd inn i fjellene i dagens irakiske [[Kurdistan]] i [[Suleimania]].<ref name="Diakonoff_124"/>