Redigerer Kviteseid (avsnitt)

==Historie==
Kviteseid har vært en bosetning fra svært gammel tid, og var et [[prestegjeld]] siden høymiddelalderen. Den romanske [[Kviteseid gamle kirke]] (kalt Kviteseid kirke før 1916) er en langkirke fra 1200-tallet, og var hovedkirke i Kviteseid prestegjeld i nærmere 700 år, og i lange perioder også sentrum for det religiøse liv i [[Øvre Telemark]] som prostisete. Kirken er en av få bevarte kirker av denne typen i Norge, og er lite endret siden middelalderen.<ref>Olav Mosdøl, ''Kviteseid gamle kyrkje 750 år'', Kviteseid Sokneråd, 2010</ref> Kviteseid er sammen med nabokommunen [[Lårdal (tidligere kommune)|Lårdal]] kjent for ''[[Draumkvedet]]'', et [[visjonsdikt]] fra katolsk tid som har blitt muntlig overlevert i Kviteseid siden senmiddelalderen.<ref>Tore Skaug, ''Den vesle Kviteseid-boka'', Målsmia, 2001</ref>

Før fremveksten av Kviteseidbyen var området ved Kviteseid gamle kirke bygdas naturlige sentrum; dette området ovenfor Kviteseidbukti ved Kviteseidvatnet bærer flere tegn på tidlig beboelse og handelsplass med vannveier og dalsøkk som møtes. Rett ved siden av kirken ligger den gamle prestegården [[Kviteseid gård]], Kviteseids tradisjonelt fremste gård. Også ved siden av kirken ligger [[Kviteseid bygdetun]], som ble etablert i 1907 og som består av tolv bygninger; den eldste er fra 1500-tallet.<ref>Tore Skaug: ''Å byggje eit bygdetun: Kviteseid bygdetun 1907–2007''. Kviteseid bygdetun, 2007. 94 s. ISBN 9788299596749.</ref>

På 16- og 1700-tallet var slekten [[Paus]] Kviteseids fremste slekt og inntok de fleste statlige embedene der i lange perioder; slekten kom til Kviteseid med [[Peder Povelsson Paus]] fra Oslo som ble sogneprest i Kviteseid og prost i Øvre Telemark i 1633.<ref>[[Jon Lauritz Qvisling]], ''Øvre Telemarkens historie : i det 17de aarhundrede'', 1906</ref> Sønnesønnen [[Hans Povelsson Paus]] som også var sogneprest i Kviteseid var den første som brukte telemarksdialekt i skrift i visen ''[[Stolt Anne]]'', skrevet på kviteseiddialekt. [[Peder Hansson Paus]] flyttet setet for Øvre Telemark sorenskriveri, i dag [[Vest-Telemark tingrett]], til hjembygda Kviteseid i 1723, og Kviteseid ble det viktigste administrasjonssenteret for Øvre Telemark. På 1800-tallet var den kjente folkeminnesamleren [[Magnus Brostrup Landstad]] i noen år sogneprest i Kviteseid.

[[Nissedal]] ble skilt ut fra Kviteseid i 1810.<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-telemark Prestegjeld og sogn i Telemark: Sognehistorikk for Telemark], Arkivverket</ref> I 1837 fikk Kviteseid prestegjeld også status som [[formannskapsdistrikt]], senere betegnet kommune. Som følge av åpningen av [[Bandak–Norsjøkanalen]] i [[1892]] vokste tettstedet [[Kviteseid (tettsted)|Kviteseidbyen]] (også kalt Kviteseid sentrum) frem rundt Kviteseid brygge.